Aktors habilitet i sak for Høyesterett

Høyesteretts kjennelse 9. januar 2019  dom, HR-2019-34-S, (sak nr. 18-064307STR-HRET), straffesak, anke over dom

A og SIA North Star Ltd (advokat Hallvard Østgård) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Lars Fause og advokat Tolle Stabell)

Dommere: justitiarius Øie og dommerne Matningsdal, Endresen, Møse, Webster, Matheson, Kallerud, Bergsjø, Falch, Bergh, Berglund

Advokat Tolle Stabell, som til daglig er assisterende regjeringsadvokat, er ikke inhabil som medaktor i straffesak. 

Den 15. – 17. januar 2019 skal Høyesteretts storkammer behandle sak om straff for fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel i fiskesonen ved Svalbard. Riksadvokaten oppnevnte i den forbindelse advokat Tolle Stabell som medaktor for Høyesterett. De tiltalte innga begjæring om at advokat Stabell, som følge av sitt ansettelsesforhold hos Regjeringsadvokaten, ble kjent inhabil. 

Begjæringen ble ikke tatt til følge. Høyesterett la til grunn at staten har betydelige interesser i forvaltningen av det aktuelle havområdet, og i forhold som berører Svalbard-traktaten. Det forelå imidlertid ingen subjektive eller objektive forhold som kunne lede til inhabilitet for advokaten. Ved avgjørelsen la Høyesterett blant annet vekt på at kravene til aktors habilitet langt på vei, men ikke fullt ut, er sammenfallende med de krav som stilles til dommere. Det forelå ikke omstendigheter som ga grunn til å tvile på at advokaten vil opptre i samsvar med påtalemyndighetens objektivitetsplikt. Han hadde ikke hatt befatning med etterforskningen eller tatt ut tiltale i saken, og hans rolle var begrenset til å prosedere juridiske spørsmål i grenseland mellom strafferett, folkerett og forvaltningsrett. Regjeringsadvokaten hadde ingen sivilrettslige oppdrag knyttet til saken. Etter Grunnloven § 3 har Kongen i statsråd en generell instruksjonsrett både overfor Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten, samtidig som det er lang og fast praksis for at politiske myndigheter ikke griper inn i enkeltsaker på strafferettsområdet. Det var ingen holdepunkter for å anta at dette grunnleggende trekket ved norsk strafferettspleie ikke ville bli respektert i saken. Medaktoren ville således kun være underlagt instruksjonsmyndighet fra hovedaktor og overordnet påtalemyndighet. 

Avgjørelsen gir veiledning for vurderingen av aktors habilitet, og for spørsmålet om en advokat for forvaltningen kan bistå påtalemyndigheten og opptre som aktor.

Les avgjørelsen i sin helhet