Lagdommers habilitet

Høyesteretts dom 13. mai 2019, HR-2019-899-A, (sak nr. 19-012694STR-HRET), straffesak, anke over dom

A (advokat John Christian Elden) mot Påtalelmyndigheten (statsadvokat Benedikte Høgseth)

Dommere: Øie, Endresen, Noer, Berglund, Høgetveit Berg

En lagdommer som hadde behandlet en anke over fortsatt fengsling, ble funnet inhabil i den etterfølgende ankesaken som følge av uttalelser i fengslingskjennelsen.

Under ankeforhandling i en straffesak ble det fremsatt habilitetsinnsigelse mot rettens leder. Det ble blant annet anført at lagdommeren ved behandling av en anke over fengsling på grunnlag av gjentakelsesfare hadde kommet med uttalelser som lå nært opp til en skyldkonstatering. Innsigelsen førte ikke frem, og lagdommeren var med ved pådømmelsen av saken.

Høyesterett la til grunn som sikker rett at en dommer som treffer avgjørelse om fengsling etter straffeprosessloven § 171, ikke ved dette alene blir inhabil i den etterfølgende straffesaken. I denne saken hadde imidlertid lagmannsretten ved vurderingen av om det forelå gjentakelsesfare, formulert seg som om det var et faktum at tiltalte hadde begått forholdene han var siktet for. I tillegg hadde lagmannsretten, på bakgrunn av siktelsen, lagt til grunn at siktede over lengre tid hadde vist at han manglet «sperrer mot å begå alvorlige straffbare handlinger overfor barn».

Etter en samlet vurdering av formuleringene i fengslingskjennelsen mente Høyesterett at lagmannsretten ved avgjørelsen hadde lagt seg så tett opp mot en skyldkonstatering at lagdommeren var inhabil ved senere ankeforhandling, jf. domstolloven § 108. Lagmannsretten var da ikke lovlig sammensatt, og både dom og ankeforhandling måtte oppheves, jf. straffeprosessloven §§ 343 andre ledd og 347.

Avgjørelsen gir veiledning om forståelsen av domstolloven § 108.

Les avgjørelsen i sin helhet