Rettens veiledningsplikt ved behandlingen av sivile krav i en straffesak

Høyesteretts dom 12. april 2019, HR-2019-741-A, (sak nr. 18-177107SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: 

I.
A (advokat Frode Sulland) mot B (advokat Nora Hallén)
II.
C (advokat Bjørnar Eilertsen) mot B (advokat Nora Hallén)

Dommere: Indreberg, Webster, Bergh, Sæbø, Lindsetmo

Høyesterett kom til at det ikke var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke hadde sørget for å klarlegge om de tiltalte ville gjøre gjeldende at fremsatte krav om oppreisningserstatning var foreldet. 

Ved lagmannsrettens dom ble to menn frikjent for tiltale om voldtektsforsøk og voldtekt. De ble likevel dømt til å betale oppreisningserstatning. Etter foreldelsesloven § 11 kan krav om oppreisning fremmes i en straffesak selv om den ordinære foreldelsesfristen er ute. Denne regelen gjelder ikke når de tiltalte frifinnes. I slike tilfeller vil de alminnelige foreldelsesreglene være avgjørende. 

Høyesterett la til grunn at bedømmelsen av rettens eventuelle plikt til å gi veiledning om de rettslige spørsmålene i saken – drive materiell prosessledelse – måtte skje med utgangspunkt i tvisteloven § 11-5 også når sivile krav behandles i en straffesak der de siktede er representert av forsvarer. En slik plikt vil bare foreligge i særlige situasjoner. Høyesterett kom til at det ikke forelå noen plikt i dette tilfellet. 

Avgjørelsen bidrar til å klargjøre omfanget av rettens veiledningsplikt.

Les avgjørelsen i sin helhet