Samfunnsstraff ved voldslovbrudd

Høyesteretts dom 28. februar 2019, HR-2019-425-A, (sak nr. 18-173910STR-HRET), straffesak, anke over dom 

A (advokat Frode Sulland) mot påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Trude Elisabeth Sparre)

Dommere: Matningsdal, Møse, Normann, Bull, Sæbø

Domfelte hadde slått fornærmede med knyttet neve i ansiktet og påført ham brudd i nesen og kutt over øyet som måtte sys med tre sting. I tingretten ble han dømt for kroppsskade etter straffeloven § 273, noe lagmannsretten la til grunn ved sin straffutmåling. Høyesterett nedsubsumerte forholdet til kroppskrenkelse etter § 271, siden tingrettens formulering av kravet til forsett med hensyn til skadefølgen var uriktig. 

Handlingen fant sted natt til søndag på en bensinstasjon og var dermed «utøvd i det offentlige rom», noe som tilsier skjerpet straff. Domfelte hadde tilstått forholdet, og utgangspunktet ved straffutmålingen var derfor ubetinget fengsel i 36 dager. Men slaget skyldtes fornærmedes provoserende ytring om en voldtektssak hvor domfelte senere ble frifunnet, det var over 2 ½ år siden kroppskrenkelsen fant sted, og domfelte var 19 ½ år på gjerningstidspunktet. Han var ikke å laste for sakens manglende fremdrift. Det var grunnlag for samfunnsstraff, som Høyesterett fastsatte til 42 timer med 120 dagers gjennomføringstid.

Domfelte var også dømt for overtredelse av straffeloven 1902 § 201 b om uanstendig adferd. I Hellas hadde han med mobiltelefonen filmet en pike i dusjen uten hennes samtykke. Denne delen av dommen ble opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner fordi det ikke forelå nærmere opplysninger om lovgivningen i Hellas, jf. straffeloven § 12 nr. 3 bokstav c.

Les avgjørelsen i sin helhet