Advokatforum 2018

Advokatforum i Høyesterett

Advokatforum 22. november 2018

Høyesterett inviterte 22. november 2018 til Advokatforum

Arrangementet samlet nærmere 80 advokater og inviterte gjester i tillegg til Høyesteretts dommere. Årets tema var ankesiling. På bildet over ønsker justitiarius Toril M. Øie velkommen og presenterer panelet, fra venstre høyesterettsdommer Knut Kallerud som var ordstyrer, assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell, advokat Anders Ryssdal, Riksadvokat Tor-Aksel Busch og advokat Marius Dietrichson fra advokatforeningens forsvarergruppe.

Justitiarius Toril M. Øies innledning

Kjære riksadvokat, Advokatforeningens leder og generalsekretær, regjeringsadvokat, statsadvokater, Høyesteretts faste forsvarere, øvrige representanter for advokater i privat og offentlig virksomhet og representanter for pressen! Det er en stor glede for meg å ønske dere alle velkommen til det første møtet i Høyesteretts nystartede Advokatforum. Dette er en merkedag som vi har sett frem til. Også praktisk talt hele Høyesterett i plenum, vår administrative ledelse og noen utredere er til stede.

Formålet med Advokatforum er å legge til rette for en god og konstruktiv dialog og diskusjon mellom Høyesterett og advokatene som gruppe. Begrepet advokater er her ment i videste forstand og omfatter både advokater i sivile saker og aktorer og forsvarere i straffesaker.

Store endringene har skjedd de senere år av betydning for arbeidsfellesskapet mellom Høyesterett og advokatene. Sakene er blitt mer sammensatte og kompliserte, jussen er blitt mer spesialisert, og Høyesterett har utviklet seg til å bli en tilnærmet rendyrket prejudikatdomstol. Dette stiller høyere, og delvis nye, krav til dommere og advokater og gjør at arbeidsfellesskapet mellom de to gruppene blir stadig viktigere. Da er også dialog og diskusjon viktig.

Vi tar sikte på å avholde ett møte i Advokatforum hvert år. Noen år vil temaet være bredt, slik som nå. Andre ganger vil det være snevrere.

Jeg nevner ellers kort at vi er veldig fornøyde med at vår elektroniske Advokatveiledning til nå har hatt rundt 4600 unike brukere, som har vært inne på veilederen rundt 7200 ganger til sammen. 

Høyesteretts ankeutvalgs beslutninger om ankesiling

Arbeidet i ankeutvalget med å sile saker er blitt en bærebjelke i Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol.

Samtykke fra ankeutvalget er som den store hovedregel nødvendig for å få en anke over dom behandlet for Høyesterett – enten det gjelder en straffesak eller en sivil sak. Samtykke skal «bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett». 

Betydning utenfor den foreliggende sak

Høyesterett behandler altså først og fremst prinsipielle saker. Det sentrale spørsmålet ved vurderingen av om det skal gis samtykke, er om det er viktig for rettslivet at saken blir fremmet for Høyesterett.

Dette kan brytes ned i fire hovedspørsmål:

  • Gjelder det et rettsspørsmål som ofte vil kunne oppstå i rettslivet, eller er problemstillingen og faktum i saken temmelig særegent?
  • Er det behov for rettsavklaring? Dette er særlig et spørsmål om rettskildesituasjonen er mager, motstridende eller på annen måte uklar.
  • Gjelder det et rettsområde som utviklingen har løpt fra, slik at det er behov for rettsutvikling?
  • Er det en realistisk mulighet for grunnlovsstrid eller menneskeretts- eller folkerettsbrudd? 

Saker som i det vesentlige bare reiser spørsmål av konkret art, dvs. bevisspørsmål eller konkret rettsanvendelse, vil vanligvis ikke bli tillatt fremmet. Ankeutvalget henviser derimot sivile saker som reiser bevisspørsmål dersom tyngdepunktet i saken gjelder prinsipielle spørsmål. Det forhold at Høyesterett må ta stilling til enkelte bevisspørsmål, er altså ikke generelt sett til hinder for at anken fremmes. Men jeg ser ikke bort fra at nåløyet her noen ganger har vært vel trangt.

Dersom problemstillingene i saken i utgangspunktet i betydelig grad gjelder bevisspørsmål eller konkret rettsanvendelse, kan muligheten for at saken slipper inn, ikke sjelden bero på hvordan advokatene legger til rette for en god ankebehandling. Kan anke over visse bevisspørsmål eller konkret rettsanvendelse droppes? Kan saken på annen måte skjæres til slik at tyngdepunktet ligger på den generelle rettsanvendelsen? Noen advokater er svært gode til dette. Ankeutvalget har også visse muligheter til å skjære til sakene.

Hvor sannsynlig det er at anken vil føre frem, vil være av betydning for om den blir fremmet, men først og fremst dersom de spørsmål saken reiser, er i grenseland for å være prinsipielle nok. Noen ganger kan behovet for rettsavklaring tilsi at en anke tillates fremmet selv om lagmannsrettens avgjørelse klart synes å være riktig. Og en anke som ikke reiser prinsipielle spørsmål, blir ikke fremmet alene av den grunn at lagmannsrettens resultat kanskje er feil. Men som jeg straks kommer tilbake til, gjelder det unntak dersom det er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.

Selv om saken etter de kriterier jeg nå har nevnt, er prinsipiell, tar vi også i betraktning

  • hvor stor grad av rettsavklaring det er mulig å oppnå
  • om det er vedtatt ny lovgivning som gjør at det aktuelle spørsmålet snart er rettshistorie
  • om anken er lagt prinsipielt opp
  • om saken vil kreve uforholdsmessig mange rettsdager
  • hvor mye bevisvurdering vi må «ta med på kjøpet»
  • og om det prinsipielle spørsmålet bare oppstår under bestemte forutsetninger, for eksempel bare ved en bestemt løsning på et av de andre rettsspørsmålene i saken eller bare dersom Høyesterett legger til grunn et vesentlig annet faktisk forhold enn lagmannsretten. 

Om en sivil sak gjelder store eller små verdier, er underordnet. Tilsvarende behandler Høyesterett ikke bare straffesaker om alvorlig kriminalitet, men også straffesaker som kan virke små eller hverdagslige, for eksempel for å trekke den nedre grenser mellom straffbar og straffri opptreden. 

Det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett

Dersom det er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett, vil samtykke til ankeforhandling kunne gis selv om saken ikke er prinsipiell. Det vil først og fremst være tilfelle dersom saken betyr særlig mye for den ankende part og det er nærliggende at lagmannsrettens avgjørelse er uriktig eller det hefter vesentlige svakheter ved saksbehandlingen. Eksempler på sakstyper som særlig er aktuelle, er straffesaker og saker om bolig, arbeid eller sosial sikkerhet.

I praksis blir en anketillatelse bare unntaksvis begrunnet i et slikt behov for å utøve kvalitetskontroll. Ofte er dom i ankeutvalget et godt alternativ. 

Resultatet av ankesilingen

I 2017 kom det inn 800 anker over dom. 122 ble fremmet til ankebehandling, dvs. 15 prosent. 72 av sakene var sivile, 50 var straffesaker. I tillegg ble det avsagt 10 dommer i ankeutvalget.

Sett i et noe lenger perspektiv har antallet anker som blir henvist til ankebehandling, gått ned. Dette er en villet utvikling fordi vi nå primært bare skal behandle prinsipielle saker og for å få mer tid på hver enkelt sak.

Særlig har vi færre straffutmålingsanker. Vi siler bort de sakene som bare gjelder konkret utmåling for lovbrudd hvor det foreligger fastlagte utgangspunkter for nivåer, eller som gjelder konkret anvendelse av godt innarbeidede straffutmålingsprinsipper. Dette må ikke forlede noen til å tro at vi generelt ikke ønsker straffesaker lenger. Slik er det ikke, men også straffesakene må altså reise prinsipielle spørsmål med mindre kriteriet «av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett» er oppfylt.

Av sivile saker har vi de senere år særlig henvist færre anker om avtaletolkning. Også disse sakene er ofte svært konkrete, men slett ikke alltid.

Vi har på den annen side sett en liten økning i forretningsjuridiske saker, men de skulle vi gjerne hatt flere av. 

Advokatenes rolle

Advokatene har en viktig rolle i ankesilingsprosessen. Fremfor noen kjenner de rettslivet på pulsen. Som fremhevet i Advokatveilederen, bør prejudikatsfunksjonen i alminnelighet være styrende ved vurderingen av om det skal ankes og ved utformingen av anken. Anken bør vise at de lovbestemte vilkårene for å anke er oppfylt, og den nærmere argumentasjonen bør være fokusert om de prinsipielle spørsmål og ikke om detaljene. Disse målsetningene blir i varierende grad oppfylt.

Vi ønsker også at advokater utenfor rettssaken på mer generelt grunnlag peker på rettsområder eller rettsspørsmål hvor det er særlig behov for rettsavklaring eller rettsutvikling – i artikler, foredrag og ikke minst her i Advokatforum.

Med dette ønsker jeg alle et godt møte! Jeg håper vi får en god og konstruktiv dialog som viser at Advokatforum er liv laga.