Meny

Regler om offentlighet i rettspleien gir som hovedregel allmennheten følgende rettigheter:
· Rett til informasjon om berammede rettsmøter
· Rett til å overvære rettsmøter
· Rett til å gjengi offentlig det som kommer fram i et rettsmøte
· Rett til utskrift av rettsavgjørelser
· Rett til å gjengi en rettsavgjørelse offentlig.

Hovedregelen om offentlighet er fastsatt i domstolloven § 124 første ledd, som lyder: "Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov."

Offentlighetsprinsippet er også knesatt i de sentrale menneskerettighets­konvensjonene. Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 1950 artikkel 6 nr. 1 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 1966 artikkel 14 nr. 1 gir enhver rett til en offentlig rettergang i straffesaker og sivile saker.

Møteoffentlighet
Et "rettsmøte" er i domstolloven § 122 første ledd definert som "de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller foreta granskning, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter".

Hovedregelen fremgår av domstolloven §§ 124 og 122 annet ledd. Rettsmøter er offentlige, og allmennheten har krav på opplysninger om berammede rettsmøter. Nærmere regler om hvordan allmennheten skal sikres opplysninger om rettsmøter og hvilke opplysninger som skal gis, følger av ny forskrift om offentlighet i rettspleien.

Domstolloven §§ 125–127 har regler som begrenser publikums adgang til rettsmøter. Selv om forhandlinger skal gå for lukkede dører kan retten gi utenforstående anledning til å overvære rettsmøtet, jf. domstolloven § 127. Slik tillatelse kan blant annet gis til journalister.

At rettsmøtet går for lukkede dører innebærer ikke forbud mot offentlig gjengivelse. Et slikt forbud må enten følge direkte av loven, jf. domstolloven § 129 første og tredje ledd, eller av særskilt kjennelse etter § 129 annet ledd.

Spørsmålet om å behandle saken for lukkede dører skal forhandles for lukkede dører, jf. domstolloven § 124 annet ledd. Pressen har ikke rett til å uttale seg om dørene skal lukkes før retten treffer kjennelse.
Taushetsplikt reguleres av domstollovens § 63 A. Taushetsplikten gjelder ikke for opplysninger som kommer fram i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse. Dette gjelder både når saken går for åpne dører og når den går for lukkede dører.

Selv om et rettsmøte holdes for lukkede dører og det foreligger forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene, medfører ikke det uten videre taushetsplikt for de tilstedeværende. Retten kan imidlertid ved kjennelse gi de tilstedeværende pålegg om hemmelighold, jf. domstolloven § 128. Ved pålegg om hemmelighold forbys ikke bare den offentlige gjengivelse, men også den private og muntlige gjengivelse.

Adgangen til å pålegge hemmelighold er ikke begrenset til det som er kommet frem under selve rettsforhandlingen. Regelen gjelder sakens opplysninger, slik at retten også kan pålegge hemmelighold for hele eller deler av domsgrunnene. Et slikt pålegg innebærer at de tilstedeværende har taushetsplikt, og brudd på denne plikten kan straffes etter domstolloven § 199.

Dokumentoffentlighet
I sivile saker er det ingen alminnelig dokumentoffentlighet. Allmennheten har ikke krav på innsyn i saksdokumenter som prosesskriv og erklæringer fra sakkyndige, men det finnes heller ikke noe generelt forbud mot dette. Imidlertid vil reglene i domstolloven § 63 a om taushetsplikt, blant annet om noens personlige forhold, ofte være til hinder for at det gis innsyn i dokumenter som ikke er rettsavgjørelser eller rettsbøker.

I straffesaker har pressen som hovedregel rett til innsyn i tiltalebeslutninger etter at saken er berammet ved domstolen. For utskrift må man imidlertid henvende seg til påtalemyndigheten, som også iht påtaleinstruksens § 22-7 kan nekte å gi kopi og også helt eller delvis kan forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen. Påtalemyndigheten skal varsle om eventuelle begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse når tiltalen oversendes domstolen. I straffesaker er det ellers ingen innsynsrett i de dokumenter som utveksles på dette stadiet.

I sivile saker gir tvistemålsloven § 135 annet ledd som hovedregel enhver rett til å kreve utskrift av en rettsavgjørelse i en bestemt sak og av rettsbøker for øvrig hvis de ikke er ført i rettsmøte for lukkede dører.

En tilsvarende bestemmelse for straffesaker finnes i straffeprosessloven § 28 annet ledd. Her er retten til utskrift av dom betinget av at avgjørelsen ikke er eldre enn fem år, og at den identifiseres på annen måte enn bare ved å oppgi siktedes navn. I sivile saker er det ikke satt slike begrensninger.

Forskrift om offentlighet i rettspleien § 8 gir også rett til utskrift av enkelte kjennelser i straffesaker. Dette gjelder kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenopptakelse, erstatning i anledning forfølgning og heving.

Fengslingskjennelser har derimot offentligheten ikke krav på å få utskrift av. Retten kan likevel gi dette, også når det er nedlagt forbud mot offentlig gjengivelse.
Slutningene i både dommer og kjennelser er offentlige. Retten kan likevel anonymisere slutningen av hensyn til privatlivets fred (jf. § 124 i.f.).

Hvis det er gitt pålegg om hemmelighold skal domstolene nekte utskrift til andre enn partene. I tillegg er det et generelt forbud mot å gi utskrift når det ut fra hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til en fremmed stat ville være betenkelig. Domstolene skal videre nekte utskrift av rettsavgjørelsen hvis det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Bestemmelsen kan tenkes anvendt i tilfeller hvor domstolen sitter inne med konkrete holdepunkter for misbruksfare.

Det følger av tvistemålsloven § 135 sjuende ledd og straffeprosessloven § 28 sjette ledd at den som får avslag på en begjæring om utskrift, kan kreve spørsmålet forelagt retten for avgjørelse. Hvis avgjørelsen opprettholdes kan beslutningen påkjæres, jf. straffeprosessloven § 377 og tvistemålsloven § 396.

Offentlig gjengivelse
Rettsmøter og rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. De viktigste begrensningene fremgår av domstolloven §§ 129 og 130.
· I domstolloven § 130 tredje ledd er det gitt en ny regel om "utsatt offentlighet". Etter bestemmelsen kan retten forby at en avgjørelse gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene. Forbudet gjelder likevel ikke for lenger tid enn to uker etter at avgjørelsen er truffet.
· Et forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene etter domstolloven § 129 annet ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede, jf § 129 fjerde ledd. Forbudet kan påkjæres av enhver som har vært til stede i rettsmøtet.
· Et forbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse etter domstolloven § 130 første ledd kan påkjæres. Det er også gitt adgang til å påkjære en beslutning om å nekte å oppheve et slikt forbud, jf. domstolloven § 130 annet ledd.