Meny


Oslo tingrett ble opprettet ved lov om Christiania byrett av 17. mars 1866. Christiania byrett trådte i virksomhet ved lovens ikrafttredelse i 1867. Dette var krumtappen i en større omorganisering av byens sivile embedsverk.

Byrettsloven samlet de dømmende oppgaver i Christiania i to domstoler; byretten og skifteretten. Omorganiseringen ble presset fram av den store økningen i byens folkemengde. Dette var landets eneste byrett fram til Bergen byrett kom i virksomhet i 1900.

Justitiarius og seks assesorer
Ved opprettelsen fikk Christiania byrett en formann med benevnelsen justitiarius, samt seks assessorer. Allerede i løpet av det første året kom det syvende assessorembedet på grunn av den stadig økende arbeidsmengden. Etter hvert kom flere assessorer. Et reglement var gitt ved kgl. res. 12. juni 1866. Rettens medlemmer fikk samme embedsuniform som stiftsoverrettens medlemmer. Assessorene brukte uniform når de administrerte tingene, dvs rettsmøtene.

Overtok kompetanse fra byfogden
Sitt saklige kompetanseområde overtok byretten hovedsakelig fra Christiania byfogdembede. Den gamle byfogden var avgått ved døden i 1856, og i 1857 var embedets kompetanse blitt midlertidig delt mellom en sivildommer, en kriminaldommer og en skifteforvalter. Organiseringen av hovedstadens domstoler ble i mellomtiden utredet.

De to førstnevnte betegnelsene på det delte byfogdembedet kom til å angi de to hovedområdene som gikk til byretten, dvs sivile saker og straffesaker. Bestemmelsen om skifteforvalteren var en opprettholdelse av en midlertidig utskillelse av skifteforretningene som ble iverksatt allerede i 1840. Loven om Christiania byrett avskaffet byens gamle kollegiale rådstueskifterett, hvor byfogden hadde vært ett av tre medlemmer, og opprettet Christiania skifterett som en særskilt domstol.

Tingdager
Sakene ble ført på tinget. Funksjonen som byting fulgte derfor med fra byfogdembedet, og den omfattet også ikke-dømmende oppgaver som mottagelse av ed og tinglesning. Det ble fastsatt tingdager hvor bl.a lesningen eller kunngjøringen av bestemmelser som skulle tinglyses, ble foretatt. Tinglysningsbehandlingen for øvrig, bl.a registreringen i grunnboken, lå som før under byskriveren. Fra 1902 foregikk også kunngjøringene på særskilte tingslysningsting på byskriverens kontor.

Byretten overtok forhørssakene fra politiet og de private og offentlige ordenssakene som lå under politiretten, brannretten og tukthusrettens kompetanse. De tre sistnevnte særdomstolene ble opphevet da byretten begynte sitt virke, mens byfogdembedet ble gjenopprettet med de resterende ikke-dømmende oppgaver.

Appellinstans
Christiania byrett ble satt som appellinstans for fogdeforretningene og skiftedesisjonene og erstattet Christiania stiftsoverrett i byens instansrekke. Christiania stiftsoverrett fortsatte å være overdomstol for de gjenværende amt i bl.a Christiania og Hamar stift. Ankeinstans for byretten, som for stiftsoverrettene, var Høyesterett. Christiania byrett var både en underret og en overrett.

Kollegial domstol
Byrettens plassering i instanshierarkiet hang sammen med at den i likhet med stiftsoverrettene var en kollegial domstol. Det betød at dommerne dømte sammen i et kollegium i hver enkelt sak. Derfor ble dommerne ved de kollegiale domstoler kalt assessorer. Språklig betyr assessor "bisitter". Justitiarius ble brukt som benevnelse på formannen ved en kollegial domstol. I Christiania byrett voterte tre assessorer i de forskjellige sakene etter en fastsatt forretningsorden.

Juryloven og lagmannsretten
Juryloven opprettet i 1890 nye institusjoner i straffeprosessen, bl.a lagmannsrettene. De var bare straffedomstoler. Med denne reformen sluttet byretten å dømme i første instans i de alvorligere straffesakene. Ved to-instansreformen i 1995 fikk byretten tilbake behandlingen av denne type saker som førsteinstans med lagmannsretten som anneninstans.

Treinstans-reform
Loven om Christiania byrett ble opphevet 01.07.1927 ved ikrafttredelsen av rettergangsordningen som omfattet bl.a domstolsloven og tvistemålsloven. Denne reformen avskaffet assessordomstolen og innebar en tre-instansreform for de fire byene som da hadde byrettsdomstol. Enkelte bestemmelser i den nye rettergangsordningen ble utsatt. Lagmansrettene fikk ikke domsmyndighet i sivile saker før i 1936. I en overgangsfase var Oslo overrett byrettens overinstans i sivilprosessen. Oslo byrett ble en alminnelig førsteinstansdomstol.

To og et halvt år før assessordomstolen ble avskaffet, endret hovedstaden navn fra Kristiania til Oslo. Derfor kan man nesten si at Christiania/Kristiania byrett betegner assessordomstolen. I hvert fall gjaldt den gamle rettergangsordningen så lenge retten het Christiania/Kristiania byrett og hadde sete i Møllergata 19.

Møllergata 19
Byretten fikk sine første rettslokaler i Møllergata 19 i den nyoppførte Retts- og politikammerbygningen. Byrettens justitiarius fikk også kontor her, mens assessorene hadde hjemmekontor. Sakene ble brakt rundt til assessorene av byrettens bud.

Oslo tinghus
Etter at Justisbygningen i Apotekergata stod ferdig i 1902, fikk byretten etter hvert rettslokaler her også. Justisbygningen endret navn til Oslo tinghus i 1935. Tinghuset fikk et tilbygg i Grubbegata, men først etter krigen ble flyttingen inn i det som nå kalles det gamle tinghuset fullført. I 1994 flyttet Oslo-domstolene og Eidsivating lagmannsrett inn i det nye tinghuset på C. J. Hambros plass.Dommerfullmektigene kom inn i byretten i 1947. Rettsoppgjøret og juristmangelen etter krigen gjorde det nødvendig å ta i bruk relativt uprøvete kandidater i det som en gang hadde vært en overrett.

Justissekretærembetet
Christiania byretts kontor var organisert under et eget rettsskriverembede. Dette embedets innehaver ble kalt justissekretær - som i overrettene og i Høyesterett. Ved enedommerembedene holdt embedsdommeren seg selv med kontor. I byene kunne egne skriverembeder levere kontortjenester til flere lokale embeder. Byrettens justissekretær leverte også de tradisjonelle skrivertjenestene til forlikskommisjonen, dvs forliksrådet. Justissekretæren var imidlertid primært byrettens kontorpartner.

Det sekretariatet som justissekretæren forestod, ble kalt justiskontoret og hadde opprinnelig ca 9 betjenter. De stod for kontorstøttefunksjonene, dvs protokollførertjenesten, avskrifter, arkiv, statistikk og regnskap. Embedet holdt til i Tollbugata 18. Først etter påbygningen av Møllergata 19 i 1877 kunne justissekretæren flytte inn i Rettsbygningen med sitt kontor. Etter hvert ble det igjen for liten plass, og i 1896 flyttet justiskontoret til Maltheby-gården på hjørnet av Akersgata og Teatergata.

I 1927 flyttet justissekretæren og justitiarius sammen igjen, denne gangen i Akersgt 44 B i Empirekvartalet. Dette samboerskapet ble ikke vellykket. Det oppstod stridigheter mellom justissekretæren og justitiarius som endte med at justissekretærembedet ble opphevet i 1933.

Administrasjon
I 1941 fikk byretten en kontorsjef. I 1991 ble stillingsbetegnelsen omgjort til administrasjonssjef, i 2001 ble den endret igjen til direktør. Byrettens direktør er også leder for det nye tinghusets administrasjon.

Fra byrett til tingrett
Oslo byrett endret navn til Oslo tingrett 1. januar 2002. Samtidig endret rettens formann sin benevnelse fra justitiarius til sorenskriver.

 

 

Siden ble sist oppdatert: 01.06.2015, kl. 10.44