Gransking av aksjeselskap

Hva er gransking?

En aksjonær kan fremsette forslag om gransking av selskapets/styrets forvaltning eller regnskapene. Et slikt forslag kan fremsettes på en generalforsamling. Dersom det er en ekstraordinær generalforsamling, må forslag om gransking  fremgå av innkallingen. Forslaget må få tilslutning av 10 % av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.  Dersom selskapet selv ikke iverksetter granskingen, kan enhver aksjonær innen en måned etter generalforsamlingen fremsette krav om at retten beslutter gransking.

Hvordan behandler Oslo byfogdembete slike saker?

Når retten innen månedsfristen mottar en begjæring om gransking, vil begjæringen forelegges for selskapets styre som får en frist til å sende inn bemerkninger. Det vil da ofte være ytterligere utveksling av prosesskrift med synspunkter. Dersom retten finner at vilkårene for å igangsette gransking er oppfylt og at kravet om gransking har saklig grunn, vil retten beslutte gransking. Saken avgjøres normalt på grunnlag av skriftlig behandling.

Dersom retten beslutter gransking, vil retten oppnevne en advokat og/eller en revisor som vil utføre granskingen. Utgifter til granskingen skal dekkes av selskapet. Før granskingen kan påbegynnes må det innbetales sikkerhet for kostnadene knyttet til granskingen. Dersom selskapet ikke innbetaler sikkerhetsbeløpet innen den frist retten gir, vil retten be rekvirenten innbetale sikkerhetsbeløpet. Granskeren(e) skal avgi en skriftlig rapport til retten. Retten vil deretter innkalle til generalforsmaling til behandling av granskingsberetningen. Normalt vil den som har utført granskingen være den som på rettens vegne innkaller til generalforsamling. Når granskingsarbeidet er avsluttet, fastsetter retten salæret til granskeren(e).