Meny

Nedenfor vil du kunne få svar på spørsmål du måtte ha om dødsfall, arv og skifte. Vi gjør oppmerksom på at dette er en forenklet fremstilling og derfor er ment som en starthjelp.

(Spørsmål og svar utarbeidet av Oslo byfogdembete)

Spørsmål 1: Hva er det første jeg må gjøre etter et dødsfall?

Spørsmål 2: Må jeg ta ansvar for gravferden?

Spørsmål 3: Gir retten slektningene beskjed om dødsfallet og tidspunkt for gravferden?

Spørsmål 4: Skal begravelsesregningen sendes retten?

Spørsmål 5: Hva skjer når dødsfallet er meldt retten?

Spørsmål 6: Hvilke frister må jeg forholde meg til?

Spørsmål 7: Hva er et privat skifte?

Spørsmål 8: Hva er en skifteattest?

Spørsmål 9: Hvordan går jeg frem for å få en skifteattest?

Spørsmål 10: Når trenger jeg en skifteattest?

Spørsmål 11: Hvor lang tid tar det å få en skifteattest?

Spørsmål 12: Jeg vet ikke om avdøde etterlot seg nok midler til å dekke begravelsesutgiftene. Hva gjør jeg da?

Spørsmål 13: Hvordan kan jeg få oversikt over avdødes formue og gjeld?

Spørsmål 14: Hva gjør jeg når boets midler antas å gi et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket?

Spørsmål 15: Jeg trenger en skifteattest for bruk i utlandet. Er det noe spesielt jeg bør tenke på da?

Spørsmål 16: Kan jeg bestille skifteattest på engelsk?

Spørsmål 17: Kan jeg bestille kopi av en utstedt skifteattest per e-post?

Spørsmål 18: Godtar retten skjema fra arvingene oversendt per e-post?

Spørsmål 19: Hvem kan få opplyst navn på arvingene etter avdøde?

Spørsmål 20: Har retten oversikt over alle arvinger?

Spørsmål 21: Hva er offentlig skifte?

Spørsmål 22: Kan begjæring om offentlig skifte sendes retten per e-post?

Spørsmål 23: Kan jeg få opplysninger om hvem som oppbevarer testament hos dere?

Spørsmål 24: Kan jeg bestille kopi av et testament ved å sende en e-post?

Spørsmål 25: Hvem kan få utlevert kopi av et testament?

Spørsmål 26: Koster det noe å oppbevare et testament og må jeg levere det personlig?

Spørsmål 27: Jeg har eiendeler som tilhørte avdøde - hva gjør jeg med dem?

Spørsmål 28: Når kan jeg gå inn i avdødes bolig, rydde og fordele eiendelene?

Spørsmål 29: Hva skjer hvis noen i familien min både var bosatt i utlandet og døde der?

Svar

Spørsmål 1: Hva er det første jeg må gjøre etter et dødsfall?

Svar: Når noen dør, må melding om dødsfallet sendes til retten. Dette blir som regel gjort av et begravelsesbyrå som melder dødsfallet på vegne av de etterlatte. Begravelsesbyrået kan også hjelpe deg med det praktiske rundt dødsfallet.

Hvis du ønsker å melde dødsfallet personlig, må du innhente legeerklæringen fra legen på dødsstedet. Legeerklæringen skal overleveres retten i en lukket konvolutt. Du kan henvende deg i vår ekspedisjon i 5. etasje i Oslo tinghus.

Spørsmål 2: Må jeg ta ansvar for gravferden?

Svar: Etter dødsfallet må du ta stilling til om du vil påta deg ansvaret for gravferden. Gravferden skal finne sted innen 10 dager etter dødsfallet.

Spørsmål 3: Gir retten slektningene beskjed om dødsfallet og tidspunkt for gravferden?

Svar: Nei. Det er ikke rettens oppgave å orientere pårørende om dette.

Spørsmål 4: Skal begravelsesregningen sendes retten?

Svar: Nei. Hvis avdøde etterlot seg bankinnskudd, kan du be banken om å betale fakturaen før du har mottatt en skifteattest. Husk at begravelsesregningen skal betales før annen gjeld.

Spørsmål 5: Hva skjer når dødsfallet er meldt retten?

Svar: Umiddelbart etter at vi har registrert dødsfallet, sender vi deg et orienteringsbrev hvor vi opplyser deg om navn og telefonnummer til din saksbehandler. Hvis vi ikke blir kontaktet innen 60 dager etter dødsfallet, sender vi deg en påminnelse.

Spørsmål 6: Hvilke frister må jeg forholde meg til?

Svar: Innen 60 dager etter dødsfallet, bør du ha bestemt deg for om boet skal overtas til privat skifte. Retten kan gi deg lengre frist hvis du behøver det. Hvis vi ikke blir kontaktet innen 60 dager etter dødsfallet, sender vi deg en påminnelse.

Vi anbefaler at du gjør deg i forkant er kjent med informasjon om arv, de ulike skifteformene og aktuelle skjemaer som finnes på våre nettsider.

Spørsmål 7: Hva er et privat skifte?

Svar: Ved et privat skifte påtar én eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg. Dersom du har fått en skifteattest for privat skifte etter skifteloven § 78, vil det være noen som har overtatt fullt og solidarisk ansvar for avdødes gjeld. Dette betyr at hvis avdødes gjeld er større enn formuen, må de som har påtatt seg gjeldsansvaret selv dekke underskuddet.

Spørsmål 8: Hva er en skifteattest?

Svar: En skifteattest er et dokument som opplyser hvem som er arvinger i boet. Skifteattesten gir deg rett til å disponere over boet.

Spørsmål 9: Hvordan går jeg frem for å få en skifteattest?

Svar: Du må fylle ut og undertegne skjemaet 'Erklæring om privat skifte av dødsbo'. Signatur på skjemaet innebærer at du påtar deg gjeldsansvar.

Dersom det er flere arvinger, må alle undertegne på skjemaet for at skifteattest kan utstedes så snart som mulig. I de tilfellene hvor ikke alle undertegner, kan skifteattest først utstedes 60 dager etter dødsdatoen. Det er da tilstrekkelig at en av arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret.

Spørsmål 10: Når trenger jeg en skifteattest?

Svar: Du trenger en skifteattest for å kunne legitimere deg som rette arving, og for å kunne ordne det praktiske i forbindelse med booppgjøret. Dersom dere er flere arvinger, må den som påtar seg skifteoppgjøret huske å få fullmakt fra de øvrige arvingene som har overtatt gjeldsansvaret. Se fullmaktsskjema.

En skifteattest gir deg også tilgang til formuen som avdøde etterlot seg, for eksempel når du skal disponere eller si opp avdødes bankkonto.

Dersom avdøde etterlot seg fast eiendom, trenger du skifteattest for å igangsette salg eller overføre hjemmel. Eiendomsmegler kan verken selge eller tinglyse hjemmelsovergang av eiendommen før det foreligger en skifteattest.

Spørsmål 11: Hvor lang tid tar det å få en skifteattest?

Svar: Etter at vi har mottatt ferdig utfylt og undertegnet skjemaet 'Erklæring om privat skifte av dødsbo' tar det vanligvis 1-2 uker fra skjemaet er innkommet til retten, til du mottar skifteattest. 

Spørsmål 12: Jeg vet ikke om avdøde etterlot seg nok midler til å dekke begravelsesutgiftene. Hva gjør jeg da?

Svar: Hvis du er usikker på om avdøde etterlot seg tilstrekkelige midler til å dekke begravelsesutgiftene, kan retten utstede en formuesfullmakt slik at du kan få innsyn i boet. Forutsetningen for at vi kan gi deg en slik fullmakt er at dødsfallet er registrert.

Spørsmål 13: Hvordan kan jeg få oversikt over avdødes formue og gjeld?

Svar: Retten kan utstede en formuesfullmakt slik at du kan få innsyn i avdødes formue og gjeld.

Er du i tvil om avdøde etterlot seg mer gjeld enn formue, bør du ikke uten videre undertegne på gjeldsansvaret. Da vil du stå ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg. Ta kontakt med retten hvis du har behov for informasjon om de andre skifteformene eller proklama.

Spørsmål 14: Hva gjør jeg når boets midler antas å gi et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket?

Svar: Har du påtatt deg ansvar for begravelsesutgiftene, kan du få attest etter skifteloven § 80. For å få en slik attest forutsettes det at avdøde ikke etterlot seg bruttomidler større enn 1 G i folketrygden, etter at begravelsesutgiftene er dekket. Fra 1. mai 2017 er grunnbeløpet (G) kr 93 634. Grunnbeløpet justeres hvert år, med virkning fra 1. mai.

Hvis det er midler igjen etter at begravelsesutgiftene er betalt, står du fritt til å velge hvilke krav som skal betales. Når en kreditor tar kontakt med retten, vil kreditoren få opplyst navn og adresse til den som har fått attest. Det er du som eventuelt må redegjøre overfor kreditor for midlene i boet. Dette betyr at du til enhver tid har et begrenset gjeldsansvar.

Spørsmål 15: Jeg trenger en skifteattest for bruk i utlandet. Er det noe spesielt jeg bør tenke på da?

Svar: Skifteattesten kan brukes i utlandet, hvis avdøde etterlot seg formue der. For at du kan bruke den norske skifteattesten i utlandet, må den oversettes av en godkjent translatør og deretter notarialbekreftes. Ytterligere legalisering skjer hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller Utenriksdepartementet, avhengig av hvor skifteattesten skal brukes.

Spørsmål 16: Kan jeg bestille skifteattest på engelsk?

Svar: Vi utsteder ikke skifteattest på engelsk. Du må selv sørge for å få oversatt attesten av en translatør. Når dette er gjort kan vi som notarius publicus notarialbekrefte dokumentet. Ytterligere legalisering skjer hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller Utenriksdepartementet, avhengig av hvor skifteattesten skal brukes.

Spørsmål 17: Kan jeg bestille kopi av en utstedt skifteattest per e-post?

Ja, det kan du hvis du er arving. I henvendelsen må det fremgå hvem du er i forhold til avdøde, og hvorfor du trenger skifteattesten. Henvendelsen rettes til: oslo.byfogdembete@domstol.no

Spørsmål 18: Godtar retten skjema fra arvingene oversendt per e-post?

Svar: Nei. Skjema og testament må innleveres eller sendes retten i original. Vi godkjenner ikke dokumenter som oversendes per e-post.

Spørsmål 19: Hvem kan få opplyst navn på arvingene etter avdøde?

Svar: Alle kan få opplyst navn og adresse på mottaker av skifteattesten hvis saken er avsluttet og retten har utstedt en skifteattest til arvingene. Merk deg likevel at retten aldri utleverer kopi av skifteattesten med mindre man kan vise til at man har rettslig interesse.

Spørsmål 20: Har retten oversikt over alle arvinger?

Svar: Nei, det er i utgangspunktet arvingene som har ansvaret for å opplyse retten om arveforholdet. Hvis ikke slektningene kan finne alle arvingene, bør det vurderes om boet skal behandles som et offentlig skifte.

Spørsmål 21: Hva er et offentlig skifte?

Svar: Et offentlig skifte er en skifteform der retten har ansvaret for bobehandlingen. Retten oppnevner en bobestyrer til å ta seg av bobehandlingen. Bobestyreren utarbeider et forslag til fordeling (utlodning) av arven til arvingene. Arvingene har i forkant fått frist til å komme med bemerkninger til bobestyrers forslag. Det er retten som skal godta den endelige utlodningen.

Spørsmål 22: Kan begjæring om offentlig skifte sendes retten per e-post?

Svar: Nei, vi må motta begjæringen om offentlig skifte i original stand.

Spørsmål 23: Kan jeg få opplysninger om hvem som oppbevarer testament hos dere?

Svar: Nei, det kan du ikke. Så lenge testator lever, opplyser vi ikke om hvem som har innlevert testament til oppbevaring. Hvis du er oppnevnt som hjelpeverge, må dette fremgå særskilt fra Fylkesmannen (Overformynderiet) før vi kan utlevere en kopi av testamentet.

Spørsmål 24: Kan jeg bestille kopi av testamentet til avdøde ved å sende en e-post?

Svar: Nei. For å få en kopi av et testament, må du enten møte opp personlig i retten eller sende oss et brev. Du må redegjøre for hvem du er i forhold til avdøde og hvorfor du krever innsyn i testamentet.

Spørsmål 25: Hvem kan få utlevert kopi av et testament?

Svar: Du kan få utlevert kopi av testamentet dersom testator er død og du er arving etter loven, eller om du er tilgodesett i testamentet.

Spørsmål 26: Koster det noe å oppbevare et testament hos Oslo byfogdembete, og må jeg levere testamentet personlig?

Svar: Per 01.01.2018 er gebyret for å oppbevare et testament ved domstolen på kr 904. Vi gjør oppmerksom på at gebyrplikten er knyttet opp til det enkelte dokument. Dette betyr at det ved oppbevaring av tilleggstestament, endringer i, eller bytte av testament, påløper et nytt gebyr på kr 904.

Du kan enten innlevere testamentet personlig eller sende det inn per post. Du vil etter noen dager få tilsendt en kvittering for oppbevaringen.

Hvis du ønsker at en annen skal levere testamentet ditt ved Oslo byfogdembete, må du sende med en fullmakt samt kopi av din legitimasjon. Fullmaktshaver må også legitimere seg. Fullmakten blir arkivert sammen med testamentet.

Spørsmål 27: Jeg har eiendeler som tilhørte avdøde - hva gjør jeg med dem?

Svar: Hvis du oppbevarer eiendeler eller nøkler til bolig for avdøde, må du beholde disse inntil rette person/arving kan legitimere seg, enten med en skifteattest eller fullmakt som er utstedt av retten.

Spørsmål 28: Når kan jeg gå inn i avdødes bolig, rydde og fordele eiendelene?

Svar: Du bør ikke gjøre dette før du har mottatt skifteattesten fordi det kan medføre til uenighet mellom arvingene i ettertid. Hvis du må inn i leiligheten av andre årsaker, bør du ta med vitner.

Hvis det utstedes en fullmakt for få utlevert nøkler, som for eksempel befinner seg på sykehus eller hos politi, vil fullmakten bli utstedt til alle kjente arvinger etter loven.

Spørsmål 29: Hva skjer hvis avdøde både var bosatt i utlandet og døde der?

Svar: I Norge er det bostedsadressen som er avgjørende for hvor dødsboet skal behandles. Med dette mener man hvor avdøde bodde ved dødsfallet, hadde sin livsinteresse, ektefelle osv. Dette er uavhengig av statsborgerskap.

Du må derfor ta kontakt med rett skiftemyndighet der avdøde var bosatt ved dødsfallet, for å få ordnet med skiftet. Erfaringsmessig kan det være nødvendig å søke juridisk bistand for å komme videre med skiftebehandlingen. 

 

Siden ble sist oppdatert: 29.12.2017, kl. 13.51