Meny

 

Arv når avdøde etterlater seg arveberettigede slektsarvinger

Når annet ikke er fastsatt i testament, har slektsarvingene arverett. Hvem som er slektsarvinger etter loven, følger av arveloven §§ 1-3. Slekten deles inn i tre såkalte arvegangsklasser.

Første arvegangsklasse (markert med rosa i figuren over):

Livsarvinger; barn, barnebarn osv. Tidligere avdøde barns barn deler sin fars/mors del. Dette grenprinsippet gjelder i alle tre arvegangsklasser. Hvis arvelater ikke har noen etterkommere i rett nedstigende linje, går arven til neste arvegangsklasse.

Andre arvegangsklasse (markert med blått i figuren over):

Mor og far. Hvis mor og/eller far er død, går arven videre til den avdøde fars og/eller mors øvrige barn, dvs. arvelaters søsken. Hvis en bror eller søster er død, deler dennes barn den avdøde søskens del osv. Arveloven setter heller ikke her noen grense for hvor langt nedover arven kan gå.

Halvsøsken arver bare gjennom den av arvelaters foreldre som arvingen og arvelater har felles. Arveloddenes størrelse vil da avhenge av hvor mange søsken det er på hver side.

Hvis arvelater ikke har noen slektninger i andre arvegangsklasse, går arven til neste klasse.

Tredje arvegangsklasse (markert med grønt i figuren over):

Besteforeldre, avdøde besteforeldres barn (=arvelaters tante/onkler), avdøde tante/onklers barn (=arvelaters fettere/kusiner). Arven går ikke til fetteres/kusiners barn. Arven går heller ikke videre til besteforeldrenes foreldre som ville ha dannet fjerde arvegangsklasse. Hvis det ikke finnes noen slektninger i tredje arvegangsklasse, har ikke slekten arverett. Dette gjelder selv om avdøde ikke hadde opprettet testament.

Arv når avdøde etterlater seg arveberettiget ektefelle

Om gjenlevende ektefelles arverett etter loven, se her.

Arv når avdøde etterlater seg arveberettiget samboer

Om gjenlevende samboers arverett etter loven, se her.

 

Siden ble sist oppdatert: 18.06.2015, kl. 14.38