Hva bør gjøres etter dødsfallet

Registrering av dødsfallet

Etter et dødsfall, må de pårørende kontakte et begravelsesbyrå. Begravelsesbyrået hjelper de pårørende med praktiske oppgaver etter dødsfallet.

Alle dødsfall i Oslo registreres hos Oslo byfogdembete. I de fleste tilfellene gjøres dette ved at begravelsesbyrået melder dødsfallet til oss. Fra pårørende har vært hos begravelsesbyrået, tar det ca. tre dager før byrået kontakter oss. Vi sender melding om dødsfall til folkeregister og NAV.

Når vi har registrert dødsfallet, sendes det et orienteringsbrev til de pårørende. Saksbehandler kan kontaktes for veiledning per telefon og det kan avtales tid for et møte ved vårt kontor. Saksbehandler kan hjelpe deg med utfylling av nødvendige skjemaer. Fyller du ut skjemaene hjemme, kan de sendes per post. Vi må ha original underskrift på skjemaene, så de kan derfor ikke sendes inn som vedlegg til e-post eller via Altinn.

Har avdøde tidligere opprettet et testament?

Et testament kan ha bestemmelser om gjennomføring av gravferd i tillegg til fordeling av arv. Det er derfor viktig at det så tidlig som mulig avklares om avdøde hadde opprettet et testament. Som hovedregel må testamentet være i original.

Hvis avdøde har levert testamentet til oppbevaring ved en av landets domstoler, vil vi bli klar over testamentet når dødsfallet registreres.

Har du behov for tilgang til bankboks?

Hvis avdøde hadde bankboks, kan det ligge testament og/eller ektepakt der. Banken vil i utgangspunktet ikke gi adgang til bankboksen før skifteattest er mottatt. Vi kan gi en arving fullmakt til å få tilgang til bankboksen på et tidligere tidspunkt. Vedkommende kan da få åpnet bankboksen sammen med en representant fra banken. Det eneste som kan tas ut, er testament og ektepakt. Representanten fra banken må opplyse på fullmakten om testament/ektepakt ble funnet.

Ønsker du oversikt over avdødes formue og gjeld?

Hvilke verdier og gjeld dødsboet består av, kan ha betydning når arvingene skal avgjøre om og hvordan dødsboet skal gjøres opp.

Alle arvinger kan kontakte retten og få en såkalt formuesfullmakt. Den kan for eksempel brukes til å få siste års selvangivelse og saldoopplysninger fra banker. For nærmere avklaring om avdødes gjeldsforhold, se nedenfor.

Avklare gjeldens størrelse - proklama

Dødsboet kan skiftes offentlig eller privat.

Dersom det skiftes privat, må en eller flere arvinger påta seg ansvaret for å dekke avdødes gjeld. Avdødes gjeld må dekkes før eventuell arv kan fordeles. Det er viktig å være klar over at dersom avdødes gjeld og de utgifter som påløper etter dødsfallet er

  • mindre enn verdiene i boet, blir det arv til fordeling
  • større enn verdiene i boet, må de som overtar gjeldsansvaret selv dekke underskuddet

Hvis samlede bruttoverdier er mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ansvaret for avdødes gjeld likevel begrenset til verdien av disse aktivaene etter at begravelsesutgiftene er dekket.

Ofte kan det i en tidlig fase etter dødsfallet være uklart hvor stor gjelden er. Er du i tvil om avdøde etterlater seg mer gjeld enn verdier/formue, bør det utstedes det som kalles proklama.

Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Aftenposten og innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Det er uavklart om dette også gjelder utenlandske kreditorer. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyr som per 01.01.2018 utgjør
kr 4 520.

Tilgang til avdødes bankkonto

Bankene sperrer automatisk avdødes bankkonto og andres eventuelle disposisjonsrett bortfaller. Du kan få tilgang til kontoen ved å gi banken kopi av skifteattesten. Dersom du ønsker å betale regninger før skifteattesten er mottatt, må dette avklares direkte med banken.

Avklare om boet skal skiftes privat eller offentlig

Når arvingene har fått en oversikt over avdødes gjeld og formue, må det avklares hvordan boet skal skiftes. Arvingene kan som regel velge om de vil ordne med dødsboet og deling av boet privat, eller om det skal skiftes offentlig. Arvingene må selv gi beskjed til retten om hvilken skifteform de velger.