Meny

 

Sak 14-056: Dommeratferd. Klagen avvist som for sent framsatt. Klage fra et vitne i en foreldretvist. Klageren mente at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk under hennes vitneforklaring under hovedforhandlingen. Hun opplevde blant annet at hun ble utsatt for uvilje og fiendtlighet, og at utspørringen ikke var preget av verdighet. 

Klagen var inngitt nesten fem måneder etter at forholdet fant sted. Tilsynsutvalget vurderte om det var grunnlag for å ta klagen til behandling selv om klagefristen på tre måneder var oversittet. Utvalget kom etter en samlet vurdering til at det ikke var grunnlag for å realitetsbehandle klagen. I vurderingen la Tilsynsutvalget blant annet vekt på at klageren ikke hadde gitt noen rimelig grunn for å oversitte klagefristen. Utvalget la også vekt på at opplysningene i saken, herunder uttalelser innhentet fra prosessfullmektigene og protokollføreren, ikke var en slik art at utvalget av den grunn burde ta klagen til behandling.  

Tilsynsutvalget bemerket at innklagede dommer i sin uttalelse til utvalget hadde karakterisert klageren og hennes uttalelser med uttrykk som "direkte sjikanøs og ondsinnet", "blank løgn" og "direkte tøv". Utvalget viste til at det i flere tidligere saker har reagert på dommerens måte å uttale seg om de personer som har klaget ham inn, og at utvalget vil vurdere om uttalelsene er av en slik karakter at det er grunnlag for å reise egen sak.

 

Sak 14-057: Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klager var selvprosederende i sak om overprøving av Trygderettens kjennelse, og klagen var rettet mot rettens leder. Dom ble avsagt tre måneder etter hovedforhandling.

Lang saksbehandlingstid frem til domsavsigelsen kan etter omstendighetene utgjøre en saksbehandlingsfeil som kan benyttes som ankegrunn etter rettspleielovgivningen. I samsvar med tidligere avgjørelser la utvalget legger til grunn at reglene i tvisteloven § 11-6 ikke er til hinder for at utvalget kan vurdere sen saksbehandling i relasjon til normene for god dommerskikk.

Utvalget uttalte at den tid det tok fra avsluttet hovedforhandling og til dom ble avsagt, objektivt sett var for lang. Utvalget påkete at når det er skapt en klar forventning hos partene om når dommen vil bli avsagt, er det viktig at dommeren også tilstreber å overholde dette tidspunktet. Når det oppstår vesentlige avvik i forhold til det som tidligere er opplyst, bør dommeren på en klar måte gi partene informasjon om dette. Så langt det er mulig bør partene også opplyses om nytt forventet tidspunkt for domsavsigelsen.

Etter utvalgets syn var dommerens mangelfulle informasjon til klageren i denne saken samlet sett svært uheldig, men ikke over terskelen for kritikk. Utvalget la vekt på at det ikke var sannsynliggjort at den lange saksbehandlingstiden skyldtes sendrektighet hos dommeren, og at dommeren hadde besvart klagerens henvendelser og informert henne om årsakene til forsinkelsene. Utvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor lagdommeren.

 

Sak 14-068: Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klageren anførte at dommeren opptrådte ærekrenkende og respektløst under hovedforhandlingen i en barnevernssak. Hun viste til at dommeren besluttet å begrense hovedforhandlingens lengde og avskjære bevis. Dommerens beslutninger er forhold som kan brukes som grunnlag for anke, men utvalget kan vurdere dommerens opptreden i forbindelse med de beslutningene som ble tatt. Utvalget bemerket at en dommer under rettsforhandlingene bør utvise forsiktighet med å referere til privat kontakt med advokatene. Utvalget påpekte videre at det er svært viktig at en dommer er bevisst på hva han uttaler om bevisførselen og det mulige utfallet av saken under hovedforhandlingen. Slike uttalelser kan lett misforstås av parter som er i sårbar situasjon, og kan bidra til at tilliten til dommeren blir redusert.

Tilsynsutvalget vurderte også en anførsel om at dommeren sovnet under rettsforhandlingen. Dersom dommeren hadde sovnet, kunne partene ha brukt dette som ankegrunn og begjært dommen opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Dette er imidlertid også et forhold som berører dommerens respekt for partene og dermed tilliten til dommeren og hans ledelse av rettsforhandlingene, og dermed noe utvalget kan vurdere. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren sovnet under hovedforhandlingen, men la til grunn at han på et tidspunkt ble trøtt og opptrådte slik at det ble skapt bekymring for om han sovnet i retten. Tilsynsutvalget kom til at dommerens opptreden i denne saken ikke oversteg terskelen for disiplinærtiltak. Utvalget påpekte at det er svært viktig for partene i en rettssak, og for tilliten til domstolene, at dommeren er våken og konsentrert i retten og viser at han følger med og hører på det partene har å si. Dersom dommeren blir så trøtt at han må lukke øynende eller støtte hodet i håndflaten, bør han ta en pause slik at det ikke blir skapt inntrykk av at dommeren ikke er konsentrert om eller interessert i saken.

Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak.

 

Sak 14-075: Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltakKlagen var rettet mot rettens administrator. Klager var hørselshemmet, og det var to skrivetolker til stede under hovedforhandlingen. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren hadde kommet med krenkende utsagt eller på annen måte opptrådt klanderverdig. Utvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 14-081: Dommeradferd, gjentakende forhold, advarsel. Tilsynsutvalget tok en henvendelse fra et advokatkontor til behandling som disiplinærsak etter eget tiltak, i henhold til domstolloven § 237 tredje og fjerde ledd. Saken gjaldt sorenskriverens uttalelser i en kjennelse han hadde avsagt. Uttalelsen som var inntatt i kjennelsen var i sin ordlyd tilnærmet lik en tidligere kjennelse sorenskriveren hadde avsagt og som utvalget hadde vurdert i en tidligere disiplinærsak hvor han ble gitt advarsel. Utvalget fant at sorenskriveren bevisst hadde valgt ikke å respektere Tilsynsutvalgets avgjørelse. Tilsynsutvalget uttalte at de ser svært alvorlig på at en dommer på denne måten viser manglende respekt for utvalgets avgjørelser, og fant grunn til å meddele ham en ny advarsel. Utvalget uttalte seg om sin adgang til å behandle saken; både relatert til å ta saken opp av eget tiltak og relatert til dommeres vern mot mortifikasjon og straff.

Siden ble sist oppdatert: 02.06.2015, kl. 10.15