22. juni

 

Sak 16-008: Dommeradferd. Avvisning. Deler av klagen gjaldt dommerens opptreden i rettsmøte i oktober 2015, herunder at jordskifterettslederen ikke hadde opptrådt tilstrekkelig nøytralt. Klagen var fremsatt mer enn tre måneder etter at forholdet fant sted og denne delen av klagen ble avvist. Klager anførte videre at resultatet i saken var feil og at motparten hadde blitt uberettiget beriket. Dette gjaldt forhold som utvalget ikke kunne vurdere idet forholdene kunne brukes som grunnlag for anke. Også denne delen av klagen ble avvist.

 

Sak 16-017: Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Saken gjaldt gyldigheten av et rettsforlik. Klager anførte at dommerens bevisbedømmelse i saken var feil idet sakssøker ikke ble trodd på at hun ikke hadde avgitt noen fullmakt i forbindelse med rettsmeklingen. Denne delen av klagen ble avvist idet forholdet kunne brukes som ankegrunn. Klager anførte videre at dommeren var irritert og ikke behandlet klager hensynsfullt. Denne del av klagen var lite konkretisert og gav ikke grunnlag for kritikk. Klager anførte videre at dommeren virket forutinntatt med hensyn til generell kunnskap om ADHD, at innklagede skal ha gjort et poeng ut av at klager greide å gjenta forsikringen ordrett mens et vitne gjentok dette feil og at dommeren avbrøt den sakkyndige på en arrogant måte og svekket den sakkyndiges autoritet. Videre ble det anført at prosessfullmektigen ble avbrutt under prosedyren for å klarlegge betydningen av en rettslig anførsel. Tilsynsutvalget fant grunn til å bemerke at rettens leder vil ha et overordnet ansvar for at hovedforhandlingen gjennomføres innenfor de rammer som følger av prosesslovgivningen. Utvalget merket seg at klager hadde reagert på måten han ble behandlet på, men fant ikke at dommeren hadde overtrådt grensene for kritikkverdig adferd. Klager hadde videre reagert på at prosessfullmektigene utvekslet sakskostnadsoppgaver før hovedforhandlingen ble avsluttet. Utvalget bemerket at det følger av tvisteloven at sakskostnadsoppgaven skal fremlegges før forhandlingene avsluttes. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.  

 

16-020 Dommeradferd og saksbehandlingen. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt en privat straffesak reist av klager som ble avvist i tingretten. Klager anførte at kjennelsen var uriktig og det var begått flere saksbehandlingsfeil. Dette var forhold som kunne brukes som ankegrunn og denne delen av klagen ble avvist. Klageren anførte videre at han fikk mangellfull veiledning i tingrettens brev, herunder at lagmannsretten avviste saken på et annet grunnlag enn det som fremgår av tingrettsdommerens brev og at han ikke fikk svar på konkrete spørsmål. Tilsynsutvlaget uttalte at hvilken veiledning som skal gis, må vurderes konkret, blant annet på bakgrunn av sakens art og partenes forutsetninger, herunder om partene er selvprosesderende. Veiledningen må utøves på en måte som ikke svekker tilliten til at retten er upartisk. Utvalget fremholdt at selv om klager ikke fullt ut synes å ha forstått innholdet i veiledningen han fikk, kunne utvalget ikke se at dommerens konkrete veiledning var i strid med normene for god dommerskikk. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for disiplinærtiltak mot tingrettsdommeren. 

 

Sak 16-026: Dommeradferd og saksbehandling. Kritikk. Den underliggende saken gjaldt krav om samvær og foreldreansvar i en foreldretvist. Stevning var fremsatt i oktober 2014 og i februar 2016 sendte sorenskriveren et brev til partene der hun anmodet klager om å trekke saken. Klager har anført at dommeren har inntatt et forhåndsstandpunkt uten forutgående kontradiksjon og bevisførsel i en hovedforhandling. Tilsynsutvalget uttalte at det er et sentralt element i dommeretikken og prosesslovgivningen at dommere skal opptre upartisk og ikke innta forhåndsstandpunkt før bevisene er vurdert og dom eller kjennelse er avsagt. Dommere bør utvise særlig varsomhet med å komme med forhåndsuttalelser eller utøve forlikspress. Partene skal føle seg trygge på at dommeren tar et veloverveid og velbegrunnet standpunkt til saken etter å ha hørt alle bevisene i retten. I saken hadde sorenskriveren kommet med en klar anmodning om å trekke saken. Anmodningen var basert på opplysningene som forelå før det var gjennomført bevisførsel og truffet en formell avgjørelse. Det var heller ikke gjennomført en tradisjonell sakkyndig utredning i saken. Det var vanskelig å oppfatte anmodningen på annen måte enn at sorenskriveren i samråd med den sakkyndige hadde inntatt et klart forhåndsstandpunkt. Det er forståelig at sorenskriveren, ut fra den kunnskapen vedkommende hadde til klageren og dennes situasjon, tenkte at det ikke hadde noen hensikt å gjennomføre rettssaken på det aktuelle tidspunktet. Det var imidlertid opp til partene og deres prosessfullmektiger å vurdere om saken i en slik situasjon skulle trekkes eller gjennomføres. Det måtte også tas høyde for at det kunne foreligge opplysninger som sorenskriveren ikke kjente til. Utvalget kunne heller ikke se at partene ble informert om at det var mulig å få gjennomført hovedforhandling med en annen dommer, som et alternativ til å trekke saken. Tilsynsutvalget fant at sorenskriverens handlemåte var i strid med det dommeretiske prinsippet om upartiskhet, og at det var grunnlag for å ilegge sorenskriveren kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. 

 

Sak 16-034: Dommeradferd og saksbehandling. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen knytter seg til behandling av en småkravssak om vederlag, prisavslag og erstatning for mangler ved håndtverktjenester. Stevning ble mottatt 13. oktober 2015, retten ble hevet 15. desember 2015 og dom ble avsagt 4. mars 2016. Klager har for det første anført at dommen er avsagt vel to måneder etter lovens frist for domsavsigelse i småkravsaker og at dette er i strid med god dommerskikk. Både innklagede og domstolleder har opplyst at forsinkelsen skyldtes en kombinasjon av betydelig arbeidsbelastning samt sykefravær hos innklagede. Innklagede har i tillegg vist til at saken var mer omfattende og komplisert enn en vanlig småkravssak og at arbeidet med dommen dermed var mer tidkrevende enn normalt. Utvalget legger dette til grunn. Innklagede opplyste ved avslutning av hovedforhandlingen at det ville ta noe tid før dom kunne bli avsagt, og det ble innført i rettsboken at dom ville bli avsagt ved årsskiftet. Etter henvendelse fra begge parter hvor dommen ble etterlyst ble det avholdt en telefonkonferanse med partene 19. februar. Der ble det orientert om bakgrunnen for forsinkelsen. Tilsynsutvalget legger til grunn at det ikke foreligger noen graverende fristoverskridelse i denne sak. Det er for øvrig påvist rimelig grunn til at dommen ble forsinket. Det er uheldig at partene først ble underrettet om forsinkelsen i et telefonmøte den 19. februar. Dette burde dommer ha sørget for at partene ble informert så snart han skjønte at dommen ville bli forsinket. Klager har også anført at dommeren opptrådte kritikkverdig under rettsmøtet, herunder at dommeren fremsto som partisk. Dommeren har imøtegått påstandene og avvist at han har opptrådt slik klageren har anført. Utvalget har kommet til at det ikke er sannsynliggjort at dommeren opptrådte kritikkverdig i rettsmøtet. 

Sak 16-038: Saksbehandlingsfeil. Dels avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen knytter seg til behandlingen av en sak der hovedkravet omfatter bruksordning og felles tiltak for en privat vei som skal betjene ca. 20 eiendommer, blant annet klagers fritidseiendom. I tillegg omfatter saken flere delkrav. Klagen omfatter flere forhold som gjelder saksbehandlingen og prosessledelsen. Klagerne mener at dommerens saksforberedelse og prioriteringer mellom de ulike kravene er kritikkverdig. De mener blant annet at det er kritikkverdig at dommeren har besluttet å behandle hovedkravet før det delkravet som er av størst betydning for dem, at dommeren har truffet beslutning om å nekte bevisopptak og har avvist et tilleggskrav framsatt av dem. Dette er forhold som kan brukes som ankegrunn og som utvalget ikke kan vurdere og dermed avvises denne delen. Klagerne har også anført at de ikke har fått tilsendt alle dokumentene i saken eller fått dokumentene senere enn andre parter. Kontradiksjonsprinsippet innebærer blant annet at partene har rett til å få tilsendt alle skriv og dokumenter som angår deres sak. I en større sak med flere delkrav innebærer ikke dette at dokumenter som gjelder et av delkravene må sendes til alle partene i hovedkravet, men kun til partene i delkravet. Det ligger til dommeren å avgjøre hvordan kontradiksjon skal ivaretas i den enkelte sak. Manglende kontradiksjon kan brukes som ankegrunn og er dermed et forhold som utvalget ikke kan vurdere. Klagerne har videre anført at dommeren har handlet i strid med god dommerskikk ved at behandlingen av saken har tatt for lang tid. Tilsynsutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å gi kritikk for lang saksbehandlingstid.