Meny

Sak 17-013: Forhold utenfor tjenesten. Kritikk. Dissens. Tilsynsutvalget fant grunnlag for å ta saken til behandling av eget tiltak. Dommeren hadde engasjert seg i en rettstvist etter et samlivsbrudd. Dette gjaldt både anmeldelse for straffbart forhold, sak om eierrettigheter etter avtale og en foreldretvist. Dommeren hadde opptrådt som rådgiver, og i foreldretvisten som prosessfullmektig for retten. Utvalget fant det ikke avgjørende at dommeren i forbindelse med å være prosessfullmektig ikke hadde benyttet dommertittelen, idet "alle" visste i denne sammenheng uansett hvem dommeren var. Det avgjørende for vurderingen var om dommeren hadde utvist nødvendig forsiktighet i sin rådgivning og engasjement, herunder hvordan dommeren hadde opptrådt og uttalt seg i sine henvendelser til sakens andre aktører. Terskelen for kritikk for dommeres forhold utenfor tjenesten er høy. Saken gjaldt ikke direkte sammenblanding av roller, men eget utadrettet engasjement i rettstvister og således i kjerneområdet for dommerens virke. Utvalget la derfor til grunn at forholdet hadde betydning for dommergjerningen. Dommeren var personlig involvert og sterkt følelsesmessig engasjert, med åpenbart sterke meninger i en sak med høyt konfliktnivå. Utvalget mente at dommeren ikke burde opptrådt som prosessfullmektig i foreldretvisten. Dette kvalifiserte imidlertid neppe alene til kritikk, og utvalget lot dette ligge. Utvalget gikk heller ikke nærmere inn på dommerens rolle og råd i anledning anmeldelsen. Det mest alvorlige og utslagsgivende for utvalget var saken som gjaldt "eierrettigheter i henhold til avtale". Avtalen var inngått etter at den ene parten hadde søkt råd hos dommeren. Tvistetemaet og dommerens engasjement omkring inngåelsen tilsa i seg selv at dommerens personlige oppfølging av tvisten kom i konflikt med dommeretiske krav. Det hjalp lite at det ble engasjert en advokat som prosessfullmektig idet dommeren fortsatte sitt engasjement uavhengig av advokaten. Dommeren henvendte seg til motparten og et vitne i saken. I denne kontakten brukte han krenkende og truende uttalelser for å påvirke forklaringene. De ble utsatt for press for å gå tilbake på det de hadde sagt, gjøre innrømmelser og komme med en bestemt forklaring. Dommeren var pågående og klar i sin mening om at begge snakket usant og dommeren fremsatte utsagn sterkt farget av tilknytningen til den ene siden. Det er ikke forenelig med god dommerskikk å kontakte motparten og et vitne slik dommeren hadde gjort. Dette gjaldt særlig overfor vitnet. Dette er en type opptreden som ikke forventes av en dommer og som berører dommerrollen. Det utfordrer domstolenes verdighet og  skader respekten og tilliten til dommere. Det som hadde skjedd var ikke forenelig med dommeretiske krav, uavhengig av om det skjedde i eller utenfor tjeneste. Etiske prinsipper for dommeradferd punkt  13 første og tredje ledd var brutt. Tilsynsutvalget fant etter en samlet vurdering at dommeren ved de påpekte forholdene hadde opptrådt i strid med god dommerskikk, og at det var grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak. Tilsynsutvalgets flertall fant det tilstrekkelig å reagere med kritikk. Saken var alvorlig men flertallet la vekt på at det gjaldt personlige forhold utenfor tjeneste og at dommeren ikke hadde blitt ilagt disiplinærreaksjon tidligere. Mindretallet fant de påviste forholdene så graverende at det gikk utover grensen for kritikk, slik at det var grunnlag for å reagere med advarsel.

Sak 17-026: Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.  Saken gjaldt ekspropriasjonsskjønn i forbindelse med avståelse av grunn til veibygging, og klager var tilhører i saken. Klager hadde anført forhold som gjaldt det ene skjønnsmedlemmet. Tilsynsutvalget fant det ikke sannsynliggjort at det forelå forhold vedrørende skjønnsmedlemmer som fagdommeren burde ha grepet inn i, og denne delen av klagen ble derfor ikke nærmere vurdert av utvalget. Ettersom saken gjaldt familiens eiendom, la utvalget til grunn at klager var direkte berørt og hadde klagerett. Klager anførte at dommeren fremsto som partisk og hadde spesielt god kontakt med motpartens prosessfullmektig, samt avskår forklaringen til et vitne ved å gi utrykk for at forklaringen var uinteressant og at de måtte avslutte fordi det var fotball på tv. Klagefristen var utløpt, men ut fra det som var anført om dommerens opptreden i retten fant utvalget grunn til å realitetsbehandle klagen. Utvalget fant ikke grunnlag for å mene at dommeren gikk lenger i sin prosessledelse enn det som var nødvendig for å styre saken, og viste til at verken skjønnsmedlemmene eller prosessfullmektigene bekreftet klagers anførsler. Når det gjaldt fotball-uttalelsen, fant utvalget på grunnlag av dommerens redegjørelse og uttalelsene fra de andre aktørene i saken, at det ikke var sannsynliggjort at dommerens bemerkninger ble fremsatt i forbindelse med at han avsluttet vitnets forklaring. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.  

Sak 17-027: Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt en anke, hvor klager hadde bedt om bistand fra retten til å ettersende dokumentasjon. Klager anførte at dommeren under møtet ble rasende, herunder føk i været, kalte klager for en pøbel og slo neven med full kraft i bordet. Tilsynsutvalget la til grunn at det kun var klager og dommeren til stedet i møtet. Dommeren opplyste at klager gjentatte ganger hadde oppsøkt retten, og at han beslagla uforholdsmessig mye av domstolens tid. Dommeren bekreftet at han ville sette klager på plass slik han gjorde og at han slo i bordet, men avviste at han ble hvit i ansiktet, skrek til klager og kalte han en pøbel. Utvalget viste til at det er forståelig at domstolen og dens personale får behov for å sette grenser hvor personer ikke blir fornøyd med hjelpen de får fra domstolen eller slår seg til ro med svaret. Sett hen til bevissituasjonen i saken var det vanskelig for utvalget å slå fast om møtet mellom dommeren og klager forløp slik klager anførte. Utvalget viste til at det er viktig at dommere setter grenser på en profesjonell og korrekt måte, og at det å slå neven i bordet for å sette noen på plass fremsto som uheldig. Utvalget fant imidlertid ikke at dommerens opptreden oversteg terskelen for å reagere med kritikk. Tilsynsutvalget fant dermed ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommerne.  

Sak 17-035: Dommeratferd. Delvis avvisning og ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Dissens. Saken gjaldt hvorvidt klager var pliktig til å betale bomavgift for en lang rekke bompasseringer. Klagers anførsler om at han ble tvunget til å møte i retten til tross for sykdom, at rettsmøtet varte for kort, at det ikke var tilstrekkelig dokumentasjon i saken, at lover og regler ble tilsidesatt, at han ikke fikk lagt fram side argumenter og at det for øvrig ble begått en rekke saksbehandlingsfeil, gjaldt forhold som kunne brukes som ankegrunn. Denne delen av klagen ble derfor avvist. Klager anførte videre at sorenskriveren var partisk og forhåndsdømte han, og at han i kontakten etter rettsmøtet var arrogant, aggressiv, hensynsløs, full av fordommer og hatt dårlige intensjoner og diskriminerende holdninger. Utvalget la til grunn at sorenskriveren under rettsmøtet forsøkte å forklare klager prosessen og hva som skulle behandles, og at dette ligger innenfor dommerens veiledningsplikt. I vurderingen av om sorenskriveren hadde overtrådt de etiske prinsippene for dommeratferd, delte utvalget seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom under tvil til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at sorenskriveren ga uttrykk for forhåndsstandpunkt, eller utsatte klageren for et utilbørlig forlikspress. Når det gjaldt brevene fra sorenskriveren i etterkant av rettsmøtet, mente utvalget at brevene hadde et innhold og en tone som var unødvendig nedlatende. Flertallet kom imidlertid til at uttalelsene i brevene ikke oversteg terskelen for å reagere med kritikk. Mindretallet mente at sorenskriveren under rettsmøte ga uttrykk for et forhåndsstandpunkt og at han utsatte klager for et press i forhold til å inngå et forlik. Mindretallet var ikke enig i flertallet i at sorenskriverens uttalelser kunne forstås som en orientering om rettsregler. Mindretallet mente videre at uttalelsene i brevene var skrevet i en så nedlatende tone at de var egnet til å krenke mottakeren og svekke tilliten til dommeren og domstolen, og at brevene i seg selv innebar et brudd på de etiske prinsippene for korrekt opptreden.  I tråd med flertallets vurdering fant utvalget at det ikke var grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 17-038: Dommeradferd og sen saksbehandling. Delvis avvisning og ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt fast bosted og samvær for felles barn. Klagen rettet seg for det første mot dommerfullmektigens håndtering av et rettmøte i september 2016, herunder en beslutning om dommersamtaler. Klagen var inngitt mer enn 5 måneder etter at forholdet skjedde og denne delen av klagen ble avvist. Videre var det klaget over at en anmodning om dommerbytte i et prosesskrift av desember 2016 ikke ble besvart før i mars 2017. Denne delen av klagen var rettet både mot dommerfullmektigen og sorenskriveren. Det må foreligge klanderverdig dommeropptreden over en viss terskel for at Tilsynsutvalget skal reagere med disiplinærtiltak. Ikke enhver opptreden gir grunnlag for kritikk. Tilsynsutvalget kom til at de innklagedes opptreden ikke gav grunnlag for disiplinærtiltak. Når det gjaldt sorenskriveren, viste utvalget til at han ikke ble kjent med prosesskriftet før i mars 2017. Utvalget kunne for øvrig ikke se at hans opptreden etter at han ble kjent med saken kunne medføre disiplinærreaksjon. Utvalget la blant annet vekt på at klager ikke hadde fremsatt en formell innsigelse mot dommerens habilitet, og at det dermed ikke forelå en plikt for domstolen å treffe avgjørelse om hvorvidt dommeren skulle fratre. Utvalget bemerket imidlertid at det er i samsvar med god dommerskikk å svare på henvendelser og anmodninger, herunder å gi tilbakemelding innen rimelig tid. Det gikk tre måneder før klager fikk noen tilbakemelding fra domstolen. Dette til tross for at det må ha vært enkelt for dommerfullmektigen å informere klageren om hva som var situasjonen omkring hennes videre håndtering av saken og at hun skulle slutte. Dommerfullmektigen burde videre ha varslet sorenskriveren om prosesskriftet, slik at han kunne ha håndtert henvendelsen videre. Det forelå ikke grunnlag for disiplinærtiltak overfor dommerfullmektigen eller sorenskriveren.    

Sak 17-052: Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt saken gjaldt behandlingen og utbetalingen av salær i forbindelse med en omfattende straffesak. Klager anførte at han ikke fikk svar og avgjørelser på fakturaer og dette tok for lang tid. Utvalget viste til at avregningen og fastsettelsen av salæret syntes å bygge på en saklig begrunnet og omforent fremgangsmåte i samsvar med felles avtale og salærforskriften. Klager hadde fått utbetalt betydelige forskudd på salær. Tilsynsutvalget la også til grunn at klager ble informert om situasjonen vedrørende behov for å avvente fastsettelse av endelig salær til samtlige aktører hadde levert sine salæroppgaver. Under de gitte omstendigheter kunne ikke utvalget se at behandlingen av klagers salærkrav hadde tatt for lang tid, eller at dommeren på annen måte krenket dommeretiske krav. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.