Meny

Sak 17-113: Dommeradferd og sen saksbehandling. Delvis avvisning og ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen hadde tilknytning til et offentlig skifte av et dødsbo. Deler av klagen gjaldt hvordan bostyrer utførte sitt oppdrag, og tingrettens beslutning om å ikke tilbakekalle oppnevningen av bostyreren. Dette var forhold som utvalget ikke kunne behandle og denne delen av klagen ble avvist. Klager anførte videre at dommeren hadde unnlatt å besvare hennes henvendelser. Klager sendte en rekke henvendelser til domstolen fra 27. juni 2017 og frem til 7. september 2017. Dommeren fattet beslutning 9. august 2017 om å ikke tilbakekalle oppnevningen av bostyrer. Denne beslutningen besvarte klagers anmodning om oppnevning av ny bostyrer og videre de klager som var fremsatt knyttet til bostyrers utførelse av oppdraget. Videre traff dommeren beslutning 18. september 2017 om ikke å stanse bobehandlingen i påvvente av at lagmannsretten behandlet anken over beslutningen fra 9. august 2017. Denne beslutningen besvarte klagers anmodninger fremsatt i perioden 4. august 2017 til 6. september 2017. Av beslutningen fremgår det at dommeren mener at bobehandlingen var fullt forsvarlig. Etter at klager inngav klage til utvalget sendte hun nye henvendelser til tingretten. Klagers henvendelser var omfattende og det kunne ikke forventes at dommeren fortløpende besvarte disse.  Dommeren er imidlertid forpliktet til å gi et svar på henvendelsene innen rimelig tid. Det var uklart for utvalget hvorvidt henvendelsene fra klager etter 26. september 2017 var besvart. For at det skal være grunnlag for disiplinærreaksjon som følge av forsinket saksbehandling må det være påvist en betydelig overskridelse av saksbehandlingstiden uten at det er en rimelig grunn for denne. Det kreves i tillegg at dommeren kan klandres for forsinket saksbehandling. Utvalget fant at denne terskelen ikke var overskredet i saken selv om de siste henvendelsene ikke var besvart. Det var videre klaget over hvorvidt dommeren hadde ført tilstrekkelig kontroll med bostyrerens bobehandling. Utvalget la til grunn at dommeren hadde bedt om uttalelser fra bobestyrer og de øvrige arvingene på klagers innsigelser mot bostyrer og bobehandlingen. Dommeren hadde deretter gjennomgått, vurdert og tatt stilling til innsigelsene i sine beslutninger av 9. august 2017 og 18. september 2017. Utvalget la dermed til grunn at dommeren hadde overholdt sin plikt til å påse at bostyreren utførte sitt verv på en forsvarlig måte. Utvalget fant dermed ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

 

 

Sak 17-118: Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt et offentlig skifte av et dødsbo, hvor avdøde hadde en bygning på festet tomt hos klager. Klager krevde tomten ryddet. Boet ble avsluttet og bygningen var fremdeles ikke fjernet og tomta tilbakestilt flere år etterpå. Klager fremsatt en klage i saken i oktober 2016, og utvalget behandlet klagen i sak 16-089. I september 2017 fremsatt klager en ny klage i saken. I vedtaket i sak 16-089 la utvalget til grunn at sorenskriveren hadde besvart klagers henvendelser og formidlet disse til bostyrer. Sorenskriveren gav videre uttrykk for at det hadde tatt alt for lang tid å få gjennomført fjerning/nedbrenning av bygningen. Utvalget uttalte at dette var uheldig, men at det først og fremst måtte være bostyrers ansvar, og som et utgangspunkt måtte en lovnad fra bobestyrer om å ordne opp i saken være tilstrekkelig. Det ble videre uttalt at det likevel går en grense og når det går lang tid uten at noe skjer, kan det foreligge plikt for dommeren til å foreta seg noe mer konkret for å få sluttført saken. Utvalget avsluttet med at de fant grunnlag for å komme med kritiske merknader til dommerens opptreden, ved at han ikke hadde foretatt seg mer for å få brakt i orden et forhold som burde vært avklart før boet ble sluttet og utloddet for fire år siden. I forhold til den nye klagen kunne utvalget ikke se at var kommet til noe nytt det siste året som gav grunnlag for å se annerledes på sorenskriverens oppfølging av saken. De kritiske merknadene stod ved lag, men utvalget kunne ikke se at dommeren i tiden etter forrige klagebehandling hadde gjort eller unnlatt å gjøre noe som oversteg den terskelen som skal til for å reagere med disiplinærtiltak. Utvalget konstaterte at dommeren hadde forsøkt å følge opp overfor bostyrer og at sorenskriveren ikke hadde forholdt seg passiv i denne fasen av saken. Utvalget fant ikke grunnlag for disiplinærtiltak.