Meny

Sak 17-054: Dommeradferd og sen saksbehandling. Dels avvisning og ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen hadde tilknytning til et offentlig skifte av et dødsbo. Det var klaget over at dommeren ikke hadde funnet grunn til å reagere på bostyrerens opptreden og uttalelser til arvingene. Dommeren hadde i stedet vist til at bostyrers uttalelser og opptreden var i samsvar med lov og god praksis. Dommerens vurderinger av bostyrers opptreden og uttalelser lå utenfor det utvalget hadde myndighet til å vurdere, jf. domstolloven § 236 fjerde ledd. Denne delen av klagen ble derfor avvist. Videre var det klaget over at det ikke var gitt en særskilt tilbakemelding til klagerne etter at de hadde henvendt seg til dommeren i november 2016. De klagde videre på at de ved nye henvendelser til retten i januar og februar 2017, kun fikk en henvisning til et tidligere brev. Utvalget la til grunn at dommeren besvarte henvendelsen i november 2016 i et felles brev til partene, klagernes advokat og bostyreren datert 13. desember 2016. Etter å ha mottatt ytterligere henvendelser fra klagerne i 2017, la utvalget til grunn at dommeren sendte et brev til klagernes advokat og ba om at alle henvendelsene fra klagerne måtte gå via advokaten. Dommeren henviste videre til svarbrevet datert 13. desember 2016. Ved brevet datert 13. desember 2016 ga dommeren tilbakemelding på flere henvendelser. Dommeren besvarte også senere henvendelser fra klagerne ved å henvise til dette brevet. Utvalget kunne ikke se at det var kritikkverdig av dommeren å gi tilbakemelding til klagerne i et brev til deres advokat. Det er vanlig og korrekt at korrespondansen mellom retten og partene går via partenes advokat. Det kan ikke oppstilles noe krav om at dommeren skal besvare partene separat i en slik situasjon. Det forelå ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak.

 

Sak 17-061: Dommeradferd. Kritikk. Saken gjaldt krav om erstatning for feil hos takstmann. Klager var saksøker i saken. Klager anførte at hennes prosessfullmektig ble latterliggjort, avbrutt og irettesatt og at det sakkyndige vitnet ble avbrutt så mange ganger at han til slutt ikke følte seg berettiget til å si noe mer i saken. Klagerens opplevelser ble støttet i redegjørelsen fra klagerens prosessfullmektig og av det sakkyndige vitnet. Også motpartens prosessfullmektig har uttrykt forståelse for at klager og vitnet reagerte på dommerens oppførsel. Tilsynsutvalget bemerket at en dommer på saklig grunnlag har anledning, og til tider også en plikt, til å stille parter og vitner spørsmål som kan oppleves kritiske og vanskelige. Dommeren kan også stille spørsmål til og korrigere prosessfullmektigene dersom saken gir grunnlag for det. At innklagede i denne saken bla ble irritert, avbrøt forklaringen til parter og vitner, og ga saken en "slagside" gjennom prosessledelsen, gikk imidlertid ut over det akseptable. De synspunkter som kom til uttrykk i uttalelsene fra de tilstedeværende viste etter utvalgets oppfatning at innklagedes behandling av klagers prosessfullmektig og det sakkyndige vitnet har vært unødvendig krass og lite smidig. Klager anførte videre at dommeren tidlig signaliserte at han hadde tatt stilling til utfallet av saken. På bakgrunn av redegjørelsene fra de tilstedeværende, måtte utvalget legge til grunn at dommeren allerede under innledningsforedraget, og senere gjennom utspørringen av det sakkyndige vitnet, tilkjennega sitt standpunkt til klagers sak på en så klar og tydelig måte at det ikke kunne misforstås av partene. Dette ble et stykke på vei også underbygget av dommerens egen redegjørelse. Etter utvalgets syn ga innklagedes opptreden partene berettiget grunn til å trekke dommerens upartiskhet i tvil. Tilsynsutvalget fant at innklagedes handlemåte i saken samlet sett var i strid med god dommerskikk, og det var grunnlag for å ilegge disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

Sak 17-073: Dommeratferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt behandlingen av en konkursbegjæring. Den delen av klagen som gjaldt dommerfullmektigens kunnskaper, prosessledelsen og selve rettsavgjørelsen er forhold som kan brukes som grunnlag for anke, og ble derfor avvist. Klager anførte at dommerfullmektigen handlet i strid med god dommerskikk fordi hun ikke avlyste rettsmøtet da motparten ikke var lovlig innkalt, og at klager som følge av dette ble påført ekstra kostnader. Utvalget registrerte at det var ulike oppfatninger om hva som ble sagt av dommerfullmektigen under rettsmøtet, herunder spørsmålet om sakskostnader. Slik saken var opplyst, hadde imidlertid ikke utvalget grunnlag for å konkludere med at dommerfullmektigen hadde overtrådt normene for god dommerskikk. Videre var det anført at dommerfullmektigen var dårlig forberedt og partisk. Utvalget kunne ikke se at de uttalelsene som var konkretiserte, eller de øvrige forhold som ble tatt opp i klagen, ga grunnlag for å konkludere med at dommerfullmektigen var uforberedt eller partisk. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommerfullmektigen.

 

Sak 17-076: Dommeratferd og sen saksbehandling. Delvis avvist. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt en dødsbobehandling hvor innklagede dommer var ansvarlig dommer. Forhold som fant sted forut for 1. juni 2016 fant sted over ett år før klagen ble fremsatt, og denne delen av klagen ble avvist på grunn av ettårsfristen. Når det gjaldt forhold som fant sted i perioden 1. juni 2016 til 1. mars 2017, var klagefristen på tre måneder i utgangspunktet oversittet. Utvalgt fant imidlertid at klagen gjaldt flere anførsler av samme karakter og saksbehandlingen som helhet, og at også denne delen av klagen derfor kunne realitetsbehandles. Klagers anførsler som gjaldt fastsettelse av bostyrers salær og bestemmelser om sikkerhetsstillelse var rettslige spørsmål som faller utenfor det utvalget kan behandle. Denne delen av klagen ble derfor avvist. Anførselen om at det var kritikkverdig av dommeren å ikke avholde skiftesamling, var en prosessuell avgjørelse som utvalget ikke kan behandle. Også denne delen av klagen ble avvist. Klagers anførsel om tette bånd og kameraderi mellom dommer og bostyrer var ikke underbygget utover at dommeren ikke har vært enig i alle deler av klagers kritikk av bostyreren. Utvalget fant at denne delen av klagen var åpenbart ubegrunnet. Når det gjaldt anførselen om sen saksbehandling fant utvalget ikke grunn til å gå nærmere inn de de enkelte delene av saken, da det fremsto som klart at dommerens saksbehandling ikke ga grunnlag for kritikk for manglende fremdrift. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 17-079: Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen hadde tilknytning til en sak om prisavslag og erstatning etter kjøp av bolig. Klagerne var saksøkere i saken. På hovedforhandlingens siste dag ble det oppnådd enighet mellom partene og det ble inngått rettsforlik. Klagerne anførte at dommeren var partisk idet han stilte ledende spørsmål og konkluderte før viktige vitner hadde avgitt forklaringer. De klaget videre over at dommeren ga tydelige føringer i forliksforhandlingene og truet med å idømme dem motpartens saksomkostninger dersom de ikke inngikk forlik. På bakgrunn av uttalelsene fra prosessfullmektigene sammenholdt med dommerens beskrivelse av hendelsesforløpet fant utvalget ikke holdepunkter for at dommeren hadde overtrådt terskelen for god dommerskikk. Partenes advokater syntes å være enige om at dommeren ikke fremstod partisk. De støttet heller ikke klagernes anførsler om at dommeren utøvde forlikspress mot saksøkerne eller truet dem til å forlike saken. Advokatene uttalte at dommeren overfor begge partene påpekte hva som var sakens sterke og svake sider, og at dommeren påpekte risikoen for å bli idømt motpartens saksomkostninger i forhold til begge partene. Dette var uttalelser som ligger innenfor dommerens handlingsrom i forbindelse med forliksforhandlinger i retten. Det forelå ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak.