Lekdommer

Bilde av en rettsal

Veiledningen nedenfor er laget som en hjelp til deg som er nyoppnevnt som meddommer. Her kan du lese om rettigheter, plikter, forskjellige type saker og noe om lov, bevis og strafferamme. Du kan også lese om hva som skjer, og hva du bør tenke på, skritt for skritt. Fra innkallelsen via start på rettsmøte til domskonferanse og eventuell straffeutmåling.

Prinsippet om likemenn 

Et alminnelig rettsprinsipp er at en skal dømmes av sine likemenn. Lekfolk spiller derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker.

Både i tingretten og i lagmannsretten deltar lekdommere ved behandling av straffesaker. Lekdommere kalles også meddommere. Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal både vurdere om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. I avgjørelsen teller stemmene til meddommerne like mye som fagdommernes.

Hvordan velges lekdommere?

For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk, ett for kvinner og ett for menn, som meddommerne trekkes fra. Også for lagmannsrettene er det ett utvalg for hvert kjønn. Fra disse utvalgene trekkes både meddommere og lagrettemedlemmer.  

Lekdommere er folkevalgte. De velges av kommune- eller bystyret, og valgperioden er fire år.
Domstolloven stiller visse krav til hvem som kan velges til lekdommere:
Blant annet må du være fylt 21 år og under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller har vært innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de siste tre årene.
Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet. De som er utelukket fra valg er

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring eller særreaksjon er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig .
  • Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år boten er vedtatt. Verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. 
  • Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter § 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er:

  • Stortingets representanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget

Lekdommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Plikter

Alle som står i utvalget over lekdommere, og som blir trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, har møteplikt. Denne plikten gjelder med mindre du uttrykkelig blir fritatt.
Hvis du vil bli fritatt fra å møte i en sak, må du sende en skriftlig søknad til domstolen så snart som mulig etter at innkallingen er kommet i posten. Du må vedlegge en bekreftelse på fritaksgrunnen, for eksempel legeerklæring, erklæring fra arbeidsgiver eller liknende.

Fritaksgrunner

Dersom du har lovlig forfall kan du fritas fra å møte. Du kan ha lovlig forfall hvis oppmøte fører til at helse eller velferd settes i fare, eller viktige oppgaver og plikter blir forsømt. Som lovlig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiseavstand mellom bosted og domstol. Den som gjør tjeneste i militæret eller ved høyere domstol, har også lovlig forfall. Andre offentlige verv gir som hovedregel ikke lovlig forfallsgrunn.

Spesielt om helsemessige forhold

Hvis den som innkalles er mentalt eller fysisk svekket (f.eks. har svært dårlig hørsel eller syn), og derfor er ute av stand til å utføre oppgaven på en god måte, må det meldes fra til retten om det. Hvis man ikke selv er i stand til å melde fra, bør pårørende gjøre det. Du må levere legeerklæring, og domstolen vil deretter ta stilling til om du har lovlig forfall.

Fritak i domssognet

Har du flyttet fra domssognet, må du melde fra til domstolen og legge ved bekreftelse fra folkeregisteret. Du vil da bli slettet fra utvalget. Flytting mellom kommunene i domssognet må også meldes til domstolen. 

Inhabilitet

Hvis du er i nær slekt eller nær familie med partene, er du inhabil og kan ikke dømme i saken. Det samme gjelder hvis du selv har direkte interesser i saken. Du kan også bli ansett inhabil hvis du ellers på en eller annen måte har noen tilknytning til partene eller saken som kan påvirke din avgjørelse. Hvis du ser at du er inhabil når du får innkallingen, må du straks melde fra til domstolen. Det kan også hende at du først oppdager at du er inhabil når du møter i retten. For slike tilfeller har domstolen oppnevnt varamedlemmer som kan tilkalles i ditt sted.

Godtgjørelse

Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få tapet dekket. Det må da legges fram en attest fra arbeidsgiver som klart viser hvilket beløp som trekkes. De som får lønn fra sin arbeidsgiver får ikke noen særskilt godtgjørelse. Studenter, pensjonister og trygdede får for tiden 250 kroner for hver dag som går med til å møte i retten. Regelverket finnes i forskrift etter rettsgebyrloven.

Også selvstendige næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste, normalt beregnet etter gjennomsnittlig dagstap. Du fyller ut et eget skjema (søknad om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste) når du kommer til domstolen.

Du har også krav på skyssgodtgjørelse etter statens regulativ. Vanligvis dekkes bare utgifter til rutegående transportmidler.

Oppgaver som lekdommer

I tingretten tar du del i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og etter at saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren. Det er vanligvis to meddommere og en fagdommer.
Første gang du skal gjøre tjeneste som meddommer må du avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. Du forsikrer at du etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken. Det er fagdommerens oppgave å gjøre deg kjent med hvordan rettsreglene er å forstå. Det er bare det som kommer fram under hovedforhandlingen som kan danne grunnlag for rettens avgjørelse. Hva du har sett eller hørt, for eksempel i media, kan du ikke ta hensyn til.
Mens rettssaken pågår kan du ikke drøfte saken med andre enn rettens leder. Du kan altså ikke uttale deg til aktor, forsvarer, tiltalte eller vitner, eller til journalister som følger saken. Under hovedforhandlingen kan du stille spørsmål til aktor, forsvarer, tiltalte og vitner. Men du bør først henvende deg til rettens leder.

Skyld- og straffespørsmålet 

Avgjørelsen i en straffesak kan inndeles i to ledd. Først tar retten stilling til skyldspørsmålet. Vanligvis kreves det at tiltalte må ha handlet med vitende og vilje (forsett), men for domfellelse for overtredelse av noen straffebud, holder det tilstrekkelig at tiltalte har handlet uaktsomt. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, skal retten deretter ta stilling til spørsmålet om straff.

Mine oppgaver som meddommer i lagmannsretten

Retten blir satt med to fagdommere og fem meddommere i saker som skal avgjøre spørsmålet om skyld og straff. Det skal være minst to meddommere av hvert kjønn. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser, og alle stemmer teller likt. Det må være et kvalifisert flertall blant de syv for at den tiltalte skal dømmes skyldig. Det vil si at minst fem må stemme for domfellelse. I tillegg må minst én av fagdommerne være blant disse. I motsatt fall er tiltalte å anse som uskyldig og blir frifunnet. Alle andre avgjørelser i saken avgjøres ved alminnelig flertall. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser.

Begrenset ankebehandling vil si at det ikke er selve skyldspørsmålet som ankes, men at det kun er anket over straffutmålingen, lovanvendelsen eller saksbehandlingen. Rettens sammensetning i begrensede anker er som følger:

Anke over straffutmålingen i saker med strafferamme på mer enn seks års fengsel: to fagdommere og fem lekdommere

Anke over straffutmålingen i saker med strafferamme på inntil seks års fengsel: tre fagdommere.

Anke over lovanvendelsen (om tingretten har anvendt loven riktig): tre fagdommere.

Anke over saksbehandling (om tingretten har begått feil i saksbehandlingen): tre fagdommere.

Spørsmålsquiz for lekdommere i lagmannsretten