Saksgangen i en jordskiftesak

Hvordan en jordskiftesak behandles i domstolen, vil variere sterkt fra sakstype til sakstype. For en jordskiftesak med omforming av eiendommer og rettigheter kan saksgangen være slik:

  • Saklig og geografisk avgrensning, se jordskifteloven § 6-9.
  • Klarlegging og fastsettelse av jordskifteområdets yttergrenser samt grenser og rettigheter innad i jordskiftefeltet. Grenser og rettigheter fastsettes ved dom, eller rettsforlik. Det er avgjørende i forhold til garantien mot tap, se § 3-18, at jordskifteretten kan legge til grunn rettskraftige grenser og rettigheter. Dette er nødvendig for å kunne fastsette verdien til den enkelte eiendom før jordskifte.
  • Bonitering og verdsetting av arealer og rettigheter innen jordskifteområdet, se § 3-14. Med bonitering menes fastsettelse av arealenhetens produksjonsevne, for eksempel kg bygg pr. dekar eller kubikkmeter årlig tilvekst i skog. Deretter blir produksjonsevnen satt inn i økonomiske størrelser (verdsetting).
  • Utarbeiding av utkast og vedtak av endelig skifteplan med tilhørende infrastruktur, se § 6-21
  • Eventuelle midlertidige bruksregler mens saken pågår, se § 3-34
  • Eventuell kart- og delingsforretning, se § 3-35.
  • Standskogoppgjør, se § 3-15.
  • Avmerking og innmåling av grenser utføres i alle jordskiftesaker, selv om det ikke foretas noen kart- og delingsforretning.

På grunn av store variasjoner i innholdet og omfanget i saker hos jordskifteretten, kan ikke saksgangen fremstilles på en enkel måte. Jordskifteretten vil kunne opplyse om saksgangen i en konkret sak dersom du skal kreve eller har krevd sak hos jordskifteretten.

Det føres et eget regnskap som viser verdien på areal og rettigheter for den enkelte eiendom, før og etter jordskifte. Dette regnskapet kalles skifteregnskap. Tilsvarende gjelder for jordskifte og et samtidig skjønn (kombinerte saker).