Meny
Når går rettsaken.jpg

Her får du vite mer om hvilke regler som gjelder for offentlighet i domstolene. Med offentlighet menes retten til innsyn i domstolenes virksomhet, for eksempel gjennom å lese en dom og følge en rettssak.

Regler for offentlighet i domstolene

Regler om offentlighet i rettspleien gir som hovedregel allmennheten følgende rettigheter:
· Rett til informasjon om berammede rettsmøter
· Rett til å overvære rettsmøter
· Rett til å gjengi offentlig det som kommer fram i et rettsmøte
· Rett til utskrift av rettsavgjørelser
· Rett til å gjengi en rettsavgjørelse offentlig.

Hovedregelen er at "Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov." Se domstolloven § 124 første ledd (lenke til lovdata.no).

Offentlighetsprinsippet er også nedfelt i de sentrale menneskerettighets­konvensjonene.

Den dømmende virksomheten omfattes ikke av offentlighetsloven som gjelder ellers i stat, kommuner og så videre.

Møteoffentlighet - adgang til rettsmøter

Rettsmøter er i utgangspunktet offentlige, og allmennheten har krav på opplysninger om når de holdes. Se domstolloven §§ 124 og 122 andre ledd (lovdata.no)

Unntak for adgang til rettsmøter

Reglene i domstolloven §§ 125–127 begrenser publikums adgang til rettsmøter i noen sammenhenger. Selv om forhandlinger skal gå for såkalte lukkede dører, kan retten gi utenforstående (for eksempel journalister) anledning til å overvære rettsmøtet (se domstolloven § 127). 

Offentlig gjengivelse

Det at et rettsmøte går for lukkede dører, innebærer ikke forbud mot å referere fra møtet. Et slikt forbud må enten følge av loven, se domstolloven § 129 første og tredje ledd, eller av særskilt kjennelse i samme paragraf, andre ledd.

Spørsmålet om å behandle saken for lukkede dører skal også forhandles for lukkede dører, se domstolloven § 124 annet ledd.

Taushetsplikt

Et rettsmøte som går for lukkede dører og med forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene, pålegger ikke uten videre taushetsplikt for de tilstedeværende. Retten kan imidlertid ved kjennelse gi de tilstedeværende pålegg om hemmelighold, se domstolloven § 128 (lovdata.no). Ved pålegg om hemmelighold forbys ikke bare den offentlige gjengivelse, men også privat og muntlig gjengivelse.

Adgangen til å pålegge hemmelighold er ikke begrenset til det som er kommet frem under selve rettsforhandlingen. Regelen gjelder sakens opplysninger, slik at retten også kan pålegge hemmelighold for hele eller deler av domsgrunnene. Et slikt pålegg innebærer at de tilstedeværende har taushetsplikt. Et brudd på denne plikten kan straffes etter domstolloven § 199 (lovdata.no).

Taushetsplikt for de som arbeider i domstolen, reguleres av domstollovens § 63 A. Taushetsplikten gjelder ikke for opplysninger som kommer fram i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse. Dette gjelder både når saken går for åpne dører og for lukkede dører.

Dokumentoffentlighet for blant annet rettsavgjørelser

Alle har rett til utskrift eller innsyn i de fleste av domstolenes avgjørelser og en del andre dokumenter. Slutningen i en dom, som er en slags konklusjon, er alltid offentlig.

I straffesaker har pressen som hovedregel rett til innsyn i tiltalebeslutninger etter at saken er berammet, altså fått en dato for når den skal avvikles i domstolen. For utskrift må man imidlertid henvende seg til påtalemyndigheten. Domstolen kan likevel gi innsyn i tiltalen og flere domstoler publiserer tiltaler på domstolenes lukkede pressesider.

I sivile saker gir tvisteloven § 14-2 (lovdata.no) som hovedregel enhver rett til å kreve utskrift av en rettsavgjørelse i en bestemt sak. Et unntak er om saken er ført i rettsmøte for lukkede dører. Rett til utskrift omfatter kjennelser og beslutninger. Allmennheten har også rett til innsyn i blant annet rettsmeklingsprotokoller, sakskostnadsoppgaver, sluttinnlegg og skriftlige bevis.  

En tilsvarende bestemmelse for straffesaker, finnes i straffeprosessloven § 28, annet ledd. Her er retten til utskrift av dom betinget av at avgjørelsen ikke er eldre enn fem år, og at den identifiseres på annen måte enn bare ved å oppgi siktedes navn. I sivile saker er det ikke satt slike begrensninger.

Forskrift om offentlighet i rettspleien (lovdata.no) gir i § 8 også rett til utskrift av enkelte kjennelser i straffesaker. Dette gjelder kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenopptakelse og erstatning i anledning forfølgning og heving.

Unntak for rettsavgjørelser og tiltaler

Domstolloven § 63 (lenke til lovdata.no) tilsier at regler om taushetsplikt, blant annet om noens personlige forhold, iblant kan være til hinder for at det gis innsyn i dokumenter som ikke er rettsavgjørelser eller rettsbøker.

Ifølge påtaleinstruksens § 22-7 kan påtalemyndigheten nekte å gi kopi og i tillegg helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen. Påtalemyndigheten skal varsle om eventuelle begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse når tiltalen sendes domstolen. I straffesaker er det ellers ingen innsynsrett i de dokumenter som utveksles på dette stadiet.

Fengslingskjennelser har offentligheten ikke krav på å få utskrift av. Retten kan likevel gi dette, også når det er nedlagt forbud mot offentlig gjengivelse.
Slutningene i både dommer og kjennelser er offentlige. Retten kan likevel anonymisere slutningen av hensyn til privatlivets fred (se § 124).

Hvis det er gitt pålegg om hemmelighold, skal domstolene nekte utskrift til andre enn partene. I tillegg er det et generelt forbud mot å gi utskrift når det ut fra hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til en fremmed stat, er betenkelig. Domstolene skal videre nekte utskrift av rettsavgjørelsen hvis det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Bestemmelsen kan tenkes anvendt i tilfeller hvor domstolen har konkrete mistanker om misbruksfare.

Det følger av tvisteloven § 14-6 og straffeprosessloven § 28 sjette ledd at den som får avslag på en begjæring om utskrift, kan kreve spørsmålet forelagt retten for avgjørelse. Hvis avgjørelsen opprettholdes kan beslutningen ankes, se straffeprosessloven § 377 og tvisteloven § 14-6 (lenker til lovdata.no).

Offentlig gjengivelse

Rettsmøter og rettsavgjørelser kan gjengis offentlig hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. De viktigste begrensningene fremgår av domstolloven §§ 129 og 130 (lenke til lovdata.no).
I domstolloven § 130 tredje ledd er det gitt en ny regel om "utsatt offentlighet". Det betyr at retten kan forby at en avgjørelse gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene. Forbudet gjelder likevel ikke for lengre tid enn to uker etter at avgjørelsen er truffet.

  • Et forbud mot offentlig gjengivelse av forhandlingene etter domstolloven § 129 andre ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede, se § 129 fjerde ledd. Forbudet kan ankes av enhver som har vært til stede i rettsmøtet.
  • Et forbud mot offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse etter domstolloven § 130 første ledd kan ankes. Det er også gitt adgang til å anke en beslutning om å nekte å oppheve et slikt forbud, se domstolloven § 130 annet ledd.

Unntak offentlig gjengivelse

Rettsavgjørelser i familiesaker kan bare gjengis offentlig i anonymisert form, se domstolloven § 130 fjerde ledd. Det er for øvrig gitt flere regler i domstolloven som begrenser offentligheten, men hvor retten kan gjøre unntak.
Eksempler på slike regler:
· Familiesaker skal gå for lukkede dører, se domstolloven § 125 annet ledd.
· Forhandlinger i familiesaker skal ikke gjengis offentlig, se domstolloven § 129 tredje ledd.
· Offentlig gjengivelse av forhandlinger i rettsmøte utenfor hovedforhandling i straffesaker skal ikke finne sted, unntatt i tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248, se domstolloven § 129 første ledd.

Retten kan også ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i et rettsmøte, se domstolloven § 129 annet ledd. Det kan typisk gjelde av hensyn til privatlivets fred.

Retten kan også ved beslutning forby offentlig gjengivelse av hele eller deler av en rettsavgjørelse, se domstolloven § 130 første og tredje ledd.

Særregler for pressen

Siden ble sist oppdatert: 26.01.2013, kl. 20.24