Meny
Meddommsrett web.jpg

Når tingretten skal avgjøre både skyld og straff kalles dette for en meddomsrettssak. En fagdommer og to meddommere utgjør retten. Denne siden gir en oversikt over hvordan en slik sak behandles.

Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg av personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret for fire år av gangen.

I saker om forbrytelser hvor strafferammen er fengsel i mer enn seks år, kan retten settes som forsterket rett. I en forsterket rett er det to fagdommere og tre meddommere.

Straffesaken starter med at påtalemyndigheten tar ut tiltale og sender tiltalebeslutning og bevisoppgave til tingretten. Det er et mål om å behandle sakene så raskt som mulig, og retten skal innen to uker få fastsatt tidspunktet for hovedforhandlingen. 

Filmen "Retten er satt" viser hvordan meddomsrettssaken foregår (varighet 16 min.). Retten er satt - del I. Retten er satt - del II (youtube).

Hvis tiltalte har krav på det, oppnevner retten en forsvarer som betales av det offentlige. Som regel vil den forsvareren tiltalte selv velger, bli oppnevnt. Uansett har en tiltalt alltid rett til å ha forsvarer til stede når en sak skal behandles, både ved avhør hos politiet og i domstolene. Velger tiltalte en forsvarer som er bosatt utenfor domstolens rettskrets, må tiltalte som hovedregel betale forsvarers ekstrakostnader for reise og opphold. 

Rettsmøtet der straffesaken behandles, kalles hovedforhandling.

Hva skjer i rettssaken (hovedforhandlingen)?

Vanlig saksgang:

  1. Retten settes (kontroll av dommernes habilitet og opplesing av tiltalebeslutning)
  2. Aktorens innledningsforedrag og forsvarerens innledende merknader
  3. Tiltaltes forklaring
  4. Fornærmede og vitners forklaring (hvis fornærmede har bistandsadvokat, kan fornærmede forklare seg før tiltalte)
  5. Gjennomgang av realbevis (bilder, dokumenter, gjenstander)
  6. Sakkyndiges forklaring
  7. Sluttinnlegg av aktor, forsvarer og bistandsadvokat
  8. Tiltaltes eventuelle sluttkommentar

Retten settes

Saken starter med at dommerne (fagdommeren og meddommerne) kommer inn i rettssalen. Alle som er tilstede i rettssalen må reise seg når dommeren kommer inn. Selve rettsmøte starter idet fagdommeren sier - "Retten er satt."

Under hovedforhandlingen er det forbudt med fotografering og lyd- og bildeopptak. Hvis media er tilstede, har de lov til å filme frem til dommeren sagt at retten er satt.

Fagdommeren starter med å presentere alle aktørene. Deretter avklarer dommeren om det er noen som mener at dommerne er inhabile.

Fagdommeren fører en rettsbok hvor alt som gjøres skal skrives inn. Tiltalte må oppgi fullt navn, adresse, stilling, sivil status og opplysninger om inntektsforhold.

Tiltalebeslutningen blir lest opp enten av fagdommeren eller av aktor. Tiltalte blir spurt om han erkjenner straffeskyld for de enkelte punktene i tiltalebeslutningen.

Aktors innledningsforedrag - forsvarers innledende merknader

Påtalemyndighetens representant (aktor) skal i sitt innledningsforedrag kort redegjøre for saken og de bevisene som vil bli ført. Aktor kan også alt i innledningsforedraget legge frem realbevis, det vil si bilder, dokumenter eller gjenstander.

Aktor er pålagt å gi en objektiv fremstilling.

Forsvarer kan etter aktors innledningsforedrag gi noen korte innledende merknader.

Tiltaltes forklaring

Tiltalte forklarer seg hvis han ønsker det. Han har etter loven ingen plikt til dette. Tiltalte blir bedt om å snakke sant, men tiltalte er den eneste som ikke kan straffes for å snakke usant i retten. De aller fleste tiltalte velger å forklare seg.

Rettens leder (fagdommeren) stiller normalt først spørsmål til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokat, sakkyndig og meddommerne stille spørsmål til tiltalte.

I enkelte saker deles tiltaltes forklaring i to ved at han først kun forklarer seg om skyldspørsmålet. Spørsmål om straffutmåling kan utsettes til alle øvrige vitner har forklart seg om skyldspørsmålet.

Fornærmede og vitners forklaring

I saker hvor fornærmede har bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte, se straffeprosessloven § 289 a.

Vitner forklarer seg etter at tiltalte har gitt forklaring.

Vitnet må oppgi navn, fødselsdato, adresse og stilling. Videre må de avgi en forsikring om at de vil snakke sant. Vitnet står når han eller hun avgir forsikring. Dommeren spør vitnet: Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? Vitnet skal svare:  «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet»

Den av aktor eller forsvarer som har påberopt seg vitnet, starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokat, dommerne og de sakkyndige får også stille spørsmål til vitnene. Tiltalte får ikke selv lov til å stille spørsmål direkte til vitnet. Tiltalte må be sin forsvarer om å stille spørsmålene for seg.

 Les mer om vitners rolle i retten.

Gjennomgang av andre bevis (bilder, dokumenter, gjenstander)

Alle bevis som aktor og forsvarer mener er relevant for rettens avgjørelse, må legges frem og gås gjennom under hovedforhandlingen. Bevis som bilder, dokumenter og gjenstander kalles for realbevis.

Typiske realbevis er bilder fra åstedet, DNA-analyser, analyse fra Rettsmedisinsk institutt, loggutskrifter fra mobiltelefoner, politirapporter som beskriver ransaking og beslag og legeerklæringer som beskriver skader på fornærmede og tiltalte.  

Sakkyndiges forklaring

I saker hvor det er tvil om tiltalte var tilregnelig på gjerningstidspunktet, eller i saker hvor det er nødvendig med faglig ekspertise for å gi en faglig vurdering av enkelte problemstillinger, benyttes sakkyndige. Det vanlige er at de sakkyndige blir oppnevnt i god tid før hovedforhandlingen, og at de leverer en skriftlig erklæring forut for hovedforhandlingen. I den skriftlige erklæringen er det vanlig at de sakkyndige kommer med en foreløpig konklusjon.

De sakkyndige er tilstede under hele hovedforhandlingen, og de kan stille spørsmål til tiltalte og vitnene.

De sakkyndige forklarer seg etter at alle øvrige vitner har forklart seg og alle realbevis er lagt frem. De sakkyndige skal redegjøre for sitt arbeid i forkant av hovedforhandlingen og gjøre rede for hvilke premisser de la til grunn for sine konklusjoner i den skriftlige erklæringen. Videre skal de sakkyndige forklare seg om bevisførselen under hovedforhandlingen har medført noen endring i hvilke premisser de mener må legges til grunn, samt om de opprettholder sine opprinnelige konklusjoner fra den skriftlige erklæringen.

Aktor, forsvarer og bistandsadvokatens sluttinnlegg

Hovedforhandlingen avsluttes med at aktor, forsvarer og bistandsadvokat hver for seg oppsummer saken. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall saken bør få.

Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør gis om han kjennes skyldig. Dersom aktor mener bevisene ikke holder til domfellelse, har hun eller han plikt til å legge ned påstand om frifinnelse. Forsvareren vil på sin side legge ned påstand om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte 

Bistandsadvokaten vil i sitt sluttinnlegg særlig ha fokus på fornærmedes erstatningskrav.

Aktor, forsvarer og bistandsadvokat har anledning til å få ordet en siste gang, før rettens leder erklærer forhandlingene avsluttet og saken tatt opp til doms.

Tiltaltes eventuelle sluttkommentar

Tiltalte har rett til å få uttale seg etter hvert bevis som blir ført. I tillegg har tiltalte rett til å komme med en sluttkommentar før retten heves.

Domskonferanse

I den etterfølgende domskonferansen bestemmes sakens utfall og begrunnelsen for utfallet. På dette møtet er bare dommerne til stede, og diskusjonene er konfidensielle.

Beviskravet i straffesaker er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Det er altså ikke nok at dommerne tror noe kan ha skjedd. Dommerne skal være helt overbeviste for å finne tiltalte skyldig. Avgjørelsen treffes ved vanlig flertall, og hver stemme teller likt.

Hvis dommerne mener tiltalte er skyldig, må de også ta stilling til hvilken straff tiltalte bør idømmes. Like tilfeller skal behandles likt, og dommerne tar derfor hensyn til det straffenivået Høyesterett har lagt seg på i liknende saker. Straffen har som siktemål å forhindre at den som blir domfelt, begår nye lovbrudd. Dette omtales som individualpreventive hensyn ved straffutmålingen. Straffen skal også virke avskrekkende på andre. Dette omtales som allmennpreventive hensyn.
Den skyldige kan dømmes til ulike typer straffereaksjoner (les mer om disse)


Saken skal avgjøres på grunnlag av det dommerne får vite om saken under hovedforhandlingen. De kan ikke bygge på annen kunnskap om saken, for eksempel det media har skrevet.

Fagdommeren skriver dommen, som må underskrives av samtlige dommere. Den blir deretter lest opp for tiltalte i et rettsmøte samme eller neste dag, eller forkynt på annen måte.

Hva kan anken gjelde?

Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten Både den som er domfelt og påtalemyndigheten kan anke. Påtalemyndigheten kan anke også til fordel for tiltalte. Ankefristen er på to uker. Den som er fornærmet eller krenket ved en straffbar handling har ikke rett til å anke straffesaken om han eller hun er misfornøyd med tingrettens dom. Det kan heller ikke pårørende eller etterlatte.

Anken kan gjelde

  • bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet 
  • straffutmålingen 
  • saksbehandlingen 
  • lovanvendelsen

Hvis anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, skal dette presiseres. Dette innebærer at retten skal ta stiling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Da skal lagmannsretten vurdere alle sider av saken, dette kalles full ankebehandling. Hvis anken gjelder saksbehandlingen, skal anken beskrive den feilen som man mener er gjort. Det er også en fordel om det forklares hvorfor man mener at dommen er gal. Hvis det er kommet inn nye bevis i saken, bør også dette nevnes.

Ikke alle anker behandles

Lagmannsretten skal vurdere alle anker, men ikke alle anker går videre til full ankebehandling i lagmannsretten, se straffeprosessloven § 32 (lenke til lovdata.no). Hvis lagmannsretten nekter å behandle anken, skal den gi en skriftlig beslutning hvor det skal fremgå hvorfor anken ikke kunne behandles.

  • Hvis saken kan medføre fengsel i mer enn seks år, kan lagmannsretten vanligvis ikke nekte å behandle saken.
  • I saker hvor påtalemyndighetens påstand gjaldt bot, inndragning eller tap av førerkort (og retten ikke avsa dom for en annen type straffereaksjon), er utgangspunktet at anken ikke fremmes. Likevel kan lagmannsretten samtykke til å behandle en slik sak når saklige grunner taler for det.
  • I andre saker kan anken avvises når lagmannsretten finner det klart at den ikke vil føre frem. En anke fra påtalemyndigheten som ikke er til fordel for siktede kan avvises når retten mener at anken gjelder spørsmål av mindre betydning.

Hvem skriver anken?

Forsvareren kan gi råd om man bør anke eller ikke, og kan hjelpe til med å skrive ankeerklæringen. Man kan også få hjelp til dette i domstolen, hos påtalemyndigheten eller en ansatt i fengselet. Ankeerklæringen må undertegnes.

Full ankebehandling - meddomsrett

Hvis strafferammen i saken er inntil seks års fengsel, er lagmannsretten sammensatt som meddomsrett. Det vil si tre fagdommere og fire meddommere. Meddommerne trekkes tilfeldig fra et utvalg. Det skal være to kvinner og to menn. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser i saken.For at tiltalte skal kunne kjennes skyldig, må fem av medlemmene i den store meddomsretten stemme for dette. Alle andre avgjørelser bestemmes med alminnelig flertall.

Full ankebehandling - lagrette/jurysak

I saker hvor strafferammen er seks års fengsel eller mer, skal skyldspørsmålet vanligvis avgjøres av en lagrette (jury). Lagretten består av ti personer og skal helst sammensettes med fem kvinner og fem menn. For hver sak trekkes medlemmene fra utvalget av lagrettemedlemmer. Domstolen innkaller alltid fjorten lagrettemedlemmer og to varamedlemmer.

Tiltalte og påtalemyndigheten kan etter bestemte regler velge bort (skyte ut) inntil to lagrettemedlemmer hver.

Minst syv av de ti jurymedlemmene må stemme for domfellelse for at den tiltalte bli funnet skyldig. Da skal skal fire av jurymedlemmene delta i straffeutmålingen sammen med de tre fagdommerne.

Stemmer færre enn syv for domfellelse, så har juryen svart «nei» på om tiltalte er skyldig. Juryen svarer kun «ja» eller «nei» på om en tiltalt er skyldig uten å begrunne dette nærmere.

Juryens kjennelse kan av hensyn til rettssikkerheten oppheves av fagdommerne slik at den må behandles på ny, og da i meddomsrett. Det kan skje enten hvis juryen har svart at tiltalte er skyldig og fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for dette. Eller det kan skje hvis juryen har svart nei på skyldspørsmålet og fagdommerne enstemmig finner at tiltalte utvilsomt er skyldig.

Begrenset ankebehandling

Hvis lagmannsretten bare skal behandle straffeutmålingen i saker hvor strafferammen er fengsel i inntil seks år, avgjøres saken av tre fagdommere. Det skjer som regel etter muntlig forhandling. Når lagmannsretten skal behandle en anke over straffeutmålingen i saker der strafferammen er seks års fengsel eller mer, settes den med fire meddommere og tre fagdommere.

Hvis anken gjelder lovanvendelse eller saksbehandling (det vil si. at lagmannsretten bare skal ta stilling til om tingretten har anvendt loven riktig, eller har begått feil i saksbehandlingen) settes retten bare med tre fagdommere.

Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett, men for å få saken behandlet må Høyesterett samtykke. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, se straffeprosessloven § 323.

Anke til Høyesterett kan ikke gjelde feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, se straffeprosessloven § 306.

 

Siden ble sist oppdatert: 26.01.2013, kl. 20.23