Meny
Sakkyndige toppbilde.jpg

Når retten har behov for å få vite mer om et faglig spørsmål i en sak, kan retten oppnevne en eller flere sakkyndige som har spesiell kompetanse på fagfeltet. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og sivile saker.

Den sakkyndige oppnevnes av domstolen og betales av staten. For sakkyndige gjelder regler om habilitet. Det er derfor viktig at den sakkyndige gir melding til retten dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å trekke habiliteten til personen i tvil. Partene i en sak kan også engasjere egne sakkyndige. Denne typen sakkyndige kalles partssakkyndige. For disse gjelder ingen habilitetskrav.

Rolle i rettssaken

Samtidig med oppnevningen utarbeider retten et mandat. Dette angir rammen for den sakkyndiges oppdrag i saken. Den sakkyndige vil som regel både avgi en skriftlig erklæring og forklare seg muntlig i retten. Den sakkyndige er underlagt taushetsplikt angående erklæringen og svarer ikke på spørsmål om denne unntatt under rettssaken.

Den sakkyndige har plikt til å møte til hovedforhandlingen og kan være til stede under hele saken. Han eller hun kan også stille spørsmål til partene, vitnene og andre sakkyndige. Den sakkyndige deltar ikke når dommerne har sin rådslagning om utfallet i saken. Dommerne står helt fritt i om de vil følge konklusjonene i erklæringen eller ikke.

Kvalitetskontroll

For rettsmedisinsk sakkyndige og sakkyndige i barnevernsaker finnes det kommisjoner som kvalitetssikrer innholdet i erklæringene de sakkyndige skal gi til retten.

En gruppe av de rettsmedisinsk sakkyndige er rettspsykiaterne. Dette er psykologer eller psykiatere som avgir erklæring om hvorvidt den tiltalte er tilregnelig eller ikke. Les mer om straffereaksjoner

Den rettsmedisinske kommisjon og Barnesakkyndig kommisjon finner du på http://www.sivilrett.no/

Godtgjørelse

Den sakkyndige har krav på godtgjørelse for sitt arbeid og krav på dekning av reiseutgifter og kostgodtgjørelse.

Salærforskriften (lovdata.no)

Siden ble sist oppdatert: 31.07.2017, kl. 09.14