Meny

Tema

Spørsmål

Svar

     

 Retts-systemet

Hva er forskjellen på tingretten og lagmannsretten?

 

Tingrettene utgjør første nivå i domstolssystemet i Norge.

I straffesaker settes tingretten normalt med én fagdommer og to meddommere.

I sivile saker settes tingretten normalt med én fagdommer. I noen tilfeller settes retten med to eller fire meddommere, eller med fagkyndige meddommere.

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og er ankedomstol i både straffesaker og sivile saker.

I straffesaker settes lagmannsretten med tre fagdommere. I saker der det er anket over bevisene deltar i tillegg fire meddommere eller en jury (lagrette). Jury brukes når det er anket over bevisvurderingen i de alvorligste straffesakene. Det deltar også fire meddommere når det er anket over straffutmålingen i de alvorligste sakene. Dersom det bare er anket over saksbehandlingen eller lovanvendelsen behandles saken av tre fagdommere.

I sivile saker deltar som regel bare tre fagdommere, men i noen sakstyper (f eks barnevern) skal det være med meddommere. I andre saker kan det, hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere.

 

Er meddommer og lagrettemedlem det samme?

Lagrettemedlem er betegnelsen på en lekdommer som tjenestegjør i en lagrette (jury). Øvrige lekdommere som tjenestegjør i tingrett eller lagmannsrett, kalles meddommere.     

     

Hvem kan velges?

Kan de samme personene velges som meddommere for tingretten og for lagmannsretten?

Nei. Det må være separate utvalg for tingretten og lagmannsretten.

Jordskiftemeddommere kan være meddommer i tingretten eller i lagmannsretten.

     

Innrap-portering i med-dommer-portalen

Hva er forskjell på yrke og stilling?

Yrke er utdannelsen. Stilling viser hvilken jobbtittel de har.

Eksempel:

Yrke: Agronom

Stilling: Bonde

     

Utvalg

Kan meddommere med fysisk funksjonshemming velges?

I de alminnelige domstolene er fysisk funksjonshemming normalt ikke til hinder for å kunne velges som meddommer.

I jordskifterettene vil det være utstrakt behov for befaringer i terrenget på strand, skog og fjell. Dette må hensyntas avhengig av type og grad av funksjonshemming.

Dersom kommunen er kjent med at meddommere har en fysisk funksjonshemming som fordrer tilrettelegging, så si ifra til domstolen.

Kravet i domstolloven § 70 betyr at man må være egnet til å gjøre tjeneste i flertallet av sakene. En meddommer kan for eksempel være uegnet i en sak med befaring, men kan godt tjenestegjøre i saker som kun foregår i rettssalen.

En person som er døv eller blind, sterkt syns- eller hørselssvekket eller ute av stand til å gjøre seg forstått på grunn av slag eller lignende, kan ikke velges.

Noen rettssaler har teleslynger, men ikke alle. Domstolen setter også rett utenfor rettslokalene, og da er det ikke alltid tilpasset utstyr tilgjengelig.

 

Kan personer som er uføretrygdet eller sykemeldte velges som meddommere?

Å være sykemeldt eller uføretrygdet er ikke i seg selv til hinder for å kunne velges som meddommer. Den som velges må være personlig egnet, og ha et funksjonsnivå som ikke er til hinder for å bli valgt.

 

Hvordan kontrollerer vi kravene som stilles til valg av meddommere?

I praksis kontrolleres kravene ved:

1.       å foreta vandelskontroll

2.       kommunens skjønn gjennom kontakt med den enkelte meddommer

Ved kontroll av om en person er utelukket på grunn av at vedkommende er tidligere straffet eller bøtelagt, tar kommunen kontakt med politiet. vandel@politiet.no

Økonomisk vandel bør kommunen kontakte den enkelte om. Noen kommuner har hatt kontakt med Brønnøysund om dette.

 

Kan vi velge personer som ikke er norske statsborgere som meddommere?

Det er ikke krav om at man skal være norsk statsborger.  Kravene følger av domstolloven § 70:

Vedkommende må stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen

Meddommere må ha gode norskkunnskaper. Det vil si god forståelse for både norsk tale og tekst. Dette innebærer at den som velges må kunne forstå nyansene i forklaringene i retten og selv kunne uttrykke seg godt på norsk.

Utvalget bør ha en allsidig sammensetning.

 

Hva betyr det at personer med begrenset politimyndighet ikke kan velges?

Begrenset politimyndighet gjelder normalt jakt-, fiske- eller fjelloppsyn. Disse personene vil normalt ha en annen jobb som hovedstilling.

Spørsmålet er mest aktuelt i mindre kommuner med store ressurser i utmark. Kommunen må derfor spørre aktuelle kandidater om de har begrenset politimyndighet. Det er det lokale politidistrikt som utsteder begrenset politimyndighet. Alternativt kan kommunen derfor henvende seg til det lokale politikammer og spørre om de som foreslås til meddommere har slik myndighet.

 

Kan medlemmer av kommunestyret velges?

I utgangspunktet ja.

Hvis kommunen har opprettet et underutvalg som sammen med administrasjonen skal sette sammen det forslaget som legges fram for kommunestyret, kan ikke medlemmene av dette underutvalget velges.

I praksis vil dette si at personer som har arbeidet med å sette sammen listene, ikke kan velges.

 

Kan medlemmer av Forliksrådet velges?

Ja, også disse kan velges som meddommere.

 

Kan kommunalsjef være meddommer?

 

Ja, dersom kommunalsjef ikke har tatt direkte del i forberedelsene og gjennomføringen av valget.

 

Kan en person være medlem i flere utvalg?

 

En person kan ikke være med som meddommer i både tingretten og i lagmannsretten.

Å være meddommer i tingrett eller lagmannsrett er ikke til hinder for å være meddommer i jordskifteretten.

 

I hvor mange perioder kan en meddommer velges?

Det er ingen begrensing i hvor mange perioder en person kan sitte som meddommer, men man er bare pliktig til å sitte i to perioder.  Det vil si at meddommere kan nekte en tredje periode. 

 

Hvor viktig er aldersfordelingen?

Lovens bestemmelser om at utvalget skal representere befolkningen er utgangspunktet.

En kommune som velger svært få meddommere vil vanskelig kunne få til en jevn aldersfordeling. Jo større utvalg man velger, dess større vekt bør det legges på å få til en best mulig aldersfordeling. For de største kommunene bør dette være et krav.

 

Når må vi foreta suppleringsvalg?

Loven er ikke klar når det gjelder supplering. Vi anbefaler at kommunen har kontakt med domstolen om dette spørsmålet. Både når i perioden frafallet skjer og hvor mange det er snakk om vil ha betydning.

 

Hvordan bør valget skje i kommunen?

Det er to lovbestemte krav. Valget må gjøres av kommunestyret og listene må ligge ute til ettersyn i 14 dager før kommunestyret gjennomfører valget. Kommunestyret kan ikke overlate valget til andre organ i kommunen.

Når kommunen foretar valget, må den også avgjøre alle krav om fritak som er kommet inn i forbindelse med forberedelsene til valget. Kommunestyret må også ta stilling til eventuelle merknader som er kommet inn mot de foreslåtte.

Rundskriv G-1999-50 side 29 flg., inneholder regler for framgangsmåten ved valget. Valget skjer etter de alminnelige reglene for lignende valg av kommunestyret.

 

Kan kandidater nekte å bli valgt?

Nei, men domstolene er ikke tjent med uvillige personer som meddommere.

     

Fritak

Hvem gjør fritak når?

Varige fritak er det kommunen som avgjør. Søknad fra meddommer om varig fritak fra vervet skal gå til kommunen. Domstolen avgjør fritak i hver enkelt sak.

 

Når bør meddommeren få varig fritak?

Helsemessige, yrkesmessige og økonomiske forhold kan utgjøre særlige grunner til fritak.

 

Hvem gir fritak ved sykdom?

Ved sykdom er det domstolen som gir fritak i konkrete saker. Ved varig fritak er det kommunen som må fjerne meddommere fra lista. I motsatt fall risikerer vedkommende å bli trekt på nytt.

 

Hva gjør vi når noen flytter ut av kommunen?

Når noen flytter til en kommune innenfor samme domssogn (samme tingrett, lagmannsrett eller jordskifterett), skal meddommeren overføres til lista i den nye kommunen.

Ved flytting ut av domssognet, er det kommunen vedkommende meddommer flytter fra som skal registrere flyttingen. Kommunen vedtar sletting som meddommer. Kommunen skal gi informasjon om dette til domstolen som sletter meddommeren i sin liste.

 

 

 

Informasjon til meddom-mere om valget

Hvordan skal kommunen informere meddommere om valget?

Kommunene bør rutinemessig informere meddommere om at de er valgt.

Det vil også være positivt dersom kommunen samtidig henviser til domstol.no/meddommere for ytterligere informasjon om vervet.

     

Kompen-sasjon

Hvilken kompensasjon får meddommerne?

Alle får dekket reise og diett etter statens satser.

Meddommer som trekkes i lønn fra arbeidsgiver får dekket trekket.

Selvstendig næringsdrivende kan kreve tapt arbeidsfortjeneste.

Pensjonister, studenter og lignende får kr 250 pr dag.

Dette er regulert i rettsgebyrforskriften av 15. desember 1983 som finnes på Lovdata.

Siden ble sist oppdatert: 14.09.2016, kl. 13.26