Meny

Besøksforbud brukes for å forebygge vold og trusler. Dette skjer ved å nekte en person å oppholde seg nær eller kontakte en annen person.

Reglene om besøksforbud finner du i straffeprosessloven kap 17a (lenke til lovdata.no).

Besøksforbud kan ilegges dersom det er grunn til å tro at en person vil

  • begå en straffbar handling overfor en annen person
  • forfølge en annen person
  • på annet vis krenke en annens fred

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å

  • oppholde seg på et bestemt sted, eller
  • forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. 

Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt for ett år av gangen.

Kravene for at en person skal få besøksforbud i eget hjem er strengere, og et slikt forbud kan vare i maksimalt tre måneder av gangen. 

Det trenger ikke å foreligge en dom før en person ilegges besøksforbud. Politiet ilegger besøksforbudet, som da gjelder ifra når personen det gjelder er gjort kjent med dette.

Rettens behandling av besøksforbudet

Politiet (påtalemyndigheten) skal innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er gjort kjent for vedkommende, bringe beslutningen inn for retten.

Blir beslutningen å ikke ilegge besøksforbud, kan dette bringes inn for retten av den forbudet var ment å beskytte.

Retten innkaller til rettsmøte for både den besøksforbudet rettes mot og den det skal beskytte. Hvis ingen av disse møter opp, vil retten som regel ta stilling til besøksforbudet med utgangspunkt i saksdokumentene. Det er vanlig at den besøksforbudet er rettet mot, møter i retten.

Brudd på besøksforbud

Brudd på et besøksforbud er straffbart, se straffeloven § 168 (lenke til lovdata.no).

Siden ble sist oppdatert: 13.10.2015, kl. 10.22