Meny
Varetekt nett.jpg

Varetektsfengsling innebærer at den som er siktet i en sak settes i fengsel før straffesaken mot ham starter.

For at  en siktet skal bli varetektsfengslet, må det være skjellig grunn til å mistenke han eller henne for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. "Skjellig grunn" betyr at det må være mer sannsynlig at siktede har gjort det han beskyldes for, enn det motsatte.

I tillegg må minst én av disse grunnene være til stede.

  • Fare for at han rømmer og ikke møter til rettssaken
  • Fare for at han ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, truer vitner eller tilpasser sin forklaring til andres forklaringer
  • Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger
  • Siktede selv ber om å bli varetektsfengslet

 Lenke til vilkårene i straffeprosessloven § 171 på lovdata.no 

Bruk av varetekt må vurderes opp mot forbrytelsen

Varetekt kan ikke brukes hvis dette vil stå i misforhold til det siktede er mistenkt for. Dommeren skal alltid vurdere om fengslingen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, og om andre tiltak enn fengsling kan brukes.

Det er utvidet adgang til varetekt i saker hvor strafferammen er ti år eller mer. Beviskravet skjerpes ved at det må foreligge forhold som særlig styrker mistanken. I tillegg skal det legges vekt på om løslatelse av siktede er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet.
Se lenke til straffelovens § 172 på lovdata.no

Må ha vært tilregnelig

Var siktede ikke tilregnelig da de straffbare forhold ble begått, kan han i utgangspunktet ikke varetektsfengsles. Hvis det er sannsynlig at sak om overføring til tvunget psykisk helsevern blir reist, og vilkårene for varetektsfengsling for øvrig er oppfylt, kan også en utilregnelig siktet varetektsfengsles.

Det er politiet som fremstiller siktede for dommeren. I fengslingsmøtet møter aktor, og siktede skal alltid ha forsvarer til stede.

Fengslingstidens lengde

Senest tre dager etter at politet har pågrepet og varetektsfengslet en person, skal spørsmålet om videre varetektsfengsling behandles av domstolen i et såkalt fengslingsmøte. I fengslingsmøtet ber påtalemyndigheten (politiet) om at siktede varetektsfengsles for en nærmere angitt periode. Mest vanlig er det å fire ukers varetekt. Etter å ha hørt begge sider, bestemmer dommeren varetektstiden. Når denne tiden er utløpt, skal siktede løslates med mindre påtalemyndigheten ber om forlenget fengsling. Da må det holdes et nytt fengslingsmøte i domstolen. Siktede kan løslates tidligere, hvis grunnen for fengslingen faller bort.

Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner stiller imidlertid krav til rettsbehandlingen. Saken skal opp for retten «etter rimelig tid». Hva som er «rimelig tid» må sees i sammenheng med hvor kompleks saken er.

Medieforbud og brev- og besøksforbud

Av hensyn til etterforskningen kan retten bestemme at siktede ikke skal ha adgang til Internett, aviser, radio eller TV.

Retten kan bestemme at siktede ikke kan motta besøk, sende eller motta brev og lignende eller bruke telefon. Noen ganger bestemmer retten at besøk, brevveksling og telefonering bare kan skje under kontroll av politiet.

Fullstendig eller delvis isolasjon

Delvis isolasjon betyr at siktede ikke får ha samvær med enkelte andre innsatte. Det kan være siktede i samme sakskompleks, og gjøres av hensyn til etterforskningen.

Ved fullstendig isolasjon blir siktede utelukket fra fellesskap med alle andre innsatte.

Det er strenge regler for bruk av isolasjon. Man forsøker også å begrense varigheten av isolasjon så  mye som mulig.

 Skjema for samtykke til fengsling (flere språk)

Siden ble sist oppdatert: 31.07.2017, kl. 10.45