Hvorfor blir det aldri noe styr rundt nye høyesterettsdommere i Norge?

Uavhengig av det som preger USA akkurat nå, får utnevnelsen av nye høyesterettsdommere i USA alltid mye oppmerksomhet.  Hvorfor skjer ikke det samme i Norge?

Vi spør Ragnhild Noer, som har vært dommer i Høyesterett siden 2010.

- Det korte svaret er at utnevnelse av en enkeltdommer ikke er så viktig i Norge som i USA. Det er ikke slik i Norge at man risikerer å få endret abortloven, helselovgivningen, reglene om våpentillatelser eller regjeringens rett til å gi miljøregler ved utnevnelse av en ny høyesterettsdommer. I tillegg er det bare 9 høyesterettsdommere i USA, og de sitter på livstid. I Norge er det 20 dommere, og de må pent slutte når de fyller 70.  

Å begrense den politiske innflytelsen gjøres ved at det er Innstillingsrådet for dommere som tar seg av rekrutteringen av dommerne. Når det blir et ledig dommerembete i Høyesterett, lyses dette ut, på samme måte som en hvilken som helst jobb i Norge. Søkere leverer søknad, og Innstillingsrådet har ansvaret for å hente inn referanser og intervjue de aktuelle søkerne. Rådet leverer et forslag til Justis- og beredskapsdepartementet. Utnevningen blir gjort av Kongen i statsråd. Det har for øvrig aldri skjedd at regjeringen ikke har hørt på innstillingsrådet ved utnevnelser til Høyesterett. 

- Hvor mye makt har egentlig du?

- Dommernes makt reflekterer den makten som Høyesterett har. Men det er ingen dommer som står alene bak en dom eller en kjennelse, så en dommer må samarbeide og prøve å få sitt syn gjennom. Min makt består derfor i at jeg kan påvirke Høyesteretts avgjørelser. Høyesterett avgjør tvister og straffesaker. Som ledd i dette kan Høyesterett sette til side en lov eller et forvaltningsvedtak hvis domstolen mener at noe annet ville være i strid med Grunnloven eller internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av og som står over norsk lov. Dette er nok det sterkeste maktmiddelet som Høyesterett har.

Noer forteller at både Grunnloven og internasjonale konvensjoner inneholder bestemmelser som er ganske vage og som kan tolkes på ulike måter.

- Det er avhengig av rettstradisjonen hvor langt domstolene går i å sette sin tolking over Stortinget eller forvaltningens, og dermed hvor mye makt Høyesterett har sammenlignet med Storting og regjering. Men Høyesterett – og dermed enkeltdommere – har uansett stor makt gjennom å avsi dommer og avgjørelser som er retningsgivende for framtida.

Høyesteretts saker legger føringa

Og nettopp disse retningsgivende dommene er viktige. Du vil ganske ofte se at mediene lager saker om en dom fra Høyesterett. Det er fordi  dommen er et «prejudikat» - en rettsavgjørelse som blir førende for andre avgjørelser seinere.

Et eksempel er en dom fra Høyesterett tidligere i vår. En kvinne ble dømt i både tingretten og lagmannsretten etter hun hadde kalt samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali for en «korrupt kakkelakk». Høyesterett var enig i at uttalelsen kunne karakteriseres som en hatefull ytring etter straffelovens paragraf 185. Avgjørelsen vil dermed få betydning for lignende saker i fremtiden. Her kan du lese dommen.

I de fleste sakene i norsk Høyesterett settes saken med fem dommere. I spesielt viktige saker - for eksempel fra denne saken - om forvaltningen av en del av grunnen i Nesseby kommune i Finnmark, settes retten i plenum med alle tilgjengelige dommere.  
Et annet eksempel er en nyere sak som gjaldt en foreldretvist der en mor hadde flyttet med barna uten å varsle faren, og hvor spørsmålet var om dette måtte føre til at barnet skulle få fast bosted hos faren sin. Les dommen her

Vi skiller mellom juss og politikk

Selv om eksemplene viser at Høyesteretts avgjørelser får store konsekvenser i samfunnet, er det tross alt en del  grenser norsk Høyesterett ikke tråkker over. Ragnhild Noer forklarer:

- I USA havner ofte de mest kontroversielle politiske spørsmålene til slutt på Høyesteretts bord og avgjøres av dommerne der. I Norge – og i resten av Europa – er det et tydeligere skille mellom juss og politikk. Mye av det Høyesterett i USA driver med defineres i europeisk tradisjon som politikk. Så slik Høyesterett i USA arbeider og slik de tolker konstitusjonen, så har de mye mer makt enn norske høyesterettsdommere.

Noer forteller at det også hører med til bildet at hvis norske politikere er uenige i avgjørelser fra Høyesterett, så kan de endre loven – også Grunnloven – for å få det som de vil.

- Også dette er annerledes i USA. Reglene for endring av den amerikanske grunnloven krever enstemmighet. Det gjør at det i praksis er vanskelig å tenke seg at det skulle være mulig i dagens USA.

Ikke et eksempel til etterfølgelse

- Hvor mye følger Høyesterett i Norge med på det som skjer i USA? – Påvirker deres dommerstand oss på noe måte?

- Vi følger med, på samme måte som vi er opptatt av andre viktige ting som skjer i samfunnet. Men forskjellene mellom oss og USA er store. I den grad det er noen påvirkning tror jeg kanskje at mange tenker at systemet i USA, hvor så mye makt ligger i en institusjon med såpass spinkelt demokratisk grunnlag og som er så lite representativt sammensatt, ikke er et eksempel til etterfølgelse. En annen ting er jo at det å lese dommer fra amerikansk Høyesterett er en opplevelse. De er ofte glitrende godt skrevet og argumentert, med skarpe dissenser.  Det gjelder for eksempel dommen om homofiles rett til ekteskap som kom i 2015.

- Dette er spennende! – hvilke andre dommer fra amerikansk høyesterett bør man få med seg?

- «Roe vs. Wade» fra 1973 er en berømt dom historisk sett. Der kom Høyesterett til at det var i strid med retten til privatliv å nekte en kvinne abort.To andre dommer som illustrerer hvor mye makt amerikansk Høyesterett har, er avgjørelsene «District of Columbia v. Heller» fra 2008 og «Citizens United v. Federal Election Commission» fra 2010. I den første slo Høyesterett fast at det å nekte folk å ha håndvåpen hjemme var i strid med konstitusjonen. Også det å kreve at våpen måtte oppbevares uladd og demontert var i strid med Grunnloven etter Høyesteretts syn. I den andre dommen fra 2010 kom Høyesterett til at det er i strid med ytringsfriheten å begrense hvor mye penger private aktører kan gi til et politisk parti i en valgkamp. Avgjørelsen har blitt kritisert for at den åpner for stor makt til pengesterke interesser i amerikanske politikk.

- Av årets avgjørelser kan jeg nevne to: I«Bostock v. Clayton County» slo Høyesterett fast at det ikke var tillatt å si opp ansatte på grunn av deres seksuelle legning. I avgjørelsen «Trump vs. Vance» tapte Trump en lang kamp mot påtalemyndigheten om tilgang til selvangivelsene sine.

- En mer kuriøs dom er Flood vs. Kuhn fra 1972. Den hadde utgangspunkt i salget av en basketballspiller, og starter med at dommer Blackmun lister opp navnene på 83 legendariske basketballspillere!

- Takk! Mens vi nerder på amerikansk høyesterett,  – hva er ditt forhold den ikoniske høyesterettsdommeren som nå ikke er blant oss lenger?

- Jeg har lest flere biografier om Ruth Bader Ginsburg og sett filmen om henne. Hun var andre kvinne som ble dommer i Høyesterett da hun ble utnevnt i 1993. Før dette hadde hun i årevis arbeidet som advokat og ført en rekke saker om blant annet kvinners rettigheter. Hun har jo blitt et stort forbilde for mange kvinner i USA. Det som også er interessant med henne, er at hun i flere ungdomsår arbeidet ved universitetet i Lund i Sverige. Hun lærte seg svensk og skrev bok om svensk prosessrett. Det går fram av biografiene om henne at arbeidet i Sverige betydde mye for hvordan hun ble som advokat og dommer. Jeg har enorm respekt for henne – både hennes utrettelige kamp for like rettigheter og menneskeverd og for hennes integritet