Et godt budsjett blir enda bedre
Norges domstoler er godt fornøyd med regjeringen Støres tilleggsforslag til statsbudsjettet.
- Det opprinnelige forslaget til statsbudsjett ga gode rammer for domstolene. Med tilleggsforslaget er budsjettet blitt enda bedre, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til digitaliseringsarbeidet i domstolene med 30 millioner. 25 millioner av dette skal benyttes til «ESAS», et prosjekt for å automatisere informasjonsutvekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden (politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen).
- Dette effektiviserer kommunikasjonen mellom partene, og sikrer at rett informasjon kommer fram til rett sted til rett tid. Vi er svært glade for at Regjeringen nå sørger for at dette prosjektet kan videreføres i de kommende årene, slår Urke fast.
- Digitaliseringen av domstolene pågår for fullt, det er gledelig at vi nå kan sikre fremdriften.
Flere dommere
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å ansette flere embetsdommere i rettskretser hvor det ikke er en god balanse mellom antall embetsdommere og dommerfullmektiger.
- Dette kan føre til at det blir mellom 20 og 25 flere tingrettsdommere i hele landet, avhengig av hvor mange fullmektigstillinger som kuttes. Etter rettskretsreformen er dette et godt grep. Det er behov for flere tingrettsdommere på mindre rettssteder hvor det er få embetsdommere i dag. Dette styrker domstolstilbudet, og er i samsvar med styret i Domstoladministrasjonens vurdering av andelen dommerfullmektiger, understreker Urke.
ABE-kutt videreføres
Urke er skuffet over at ABE-kuttene videreføres.
- Den såkalte ABE-reformen har så langt påført domstolene et samlet budsjettkutt på 100 millioner. For domstolene er dette et stort beløp, og disse kuttene har i vesentlig grad svekket mulighetene til omstilling og modernisering, forklarer Urke.
Stortinget besluttet ved behandlingen av rettskretsreformen høsten 2020 at alle rettssteder for tingrettene og jordskifterettene skal videreføres. Det ble også innført en skjerming av bemanningsnivået mot endringer på to tredjedeler av disse stedene.
- Denne driftsmodellen og mange mindre rettssteder gjør at det ikke er mulig med bemanningsreduserende tiltak i den størrelsesorden som ABE-reformen forutsetter, mener Urke.
- Jeg mener domstolene må unntas fra denne type flate budsjettkutt, avslutter han.