Lagdommer Michael Reiertsen utnevnt til dommer i EFTA-domstolen
Lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Michael Reiertsen, ble den 27. mars 2023 nominert av Utenriksdepartementet til stillingen som dommer ved EFTA-domstolen. 12. mai ble Reiertsen formelt utnevnt som dommer av Domstolskomitéen i EFTA-samarbeidet.
EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfør EØS/EFTA-landene som EU-domstolen har overfor EUs medlemsland. Domstolen skal løse tvister og avsi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein.
EFTA-domstolen består av én dommer fra hvert EØS/EFTA-land. Som i EU-domstolen, oppnevnes EFTA-domstolens dommere for en periode på seks år, med mulighet for gjenoppnevning. Domstolen holder til i Luxembourg.
Blir dommer i EFTA-domstolen
Michael Reiertsen er 47 år, og har vært dommer i Borgarting lagmannsrett siden 2018. I tillegg til erfaring fra domstolene, har Reiertsen bakgrunn fra Justisdepartementets lovavdeling og Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Reiertsen har mastergrad i EU-rett, WTO-rett og menneskerettigheter ved Europa-Institut i Saarbrücken og doktorgrad fra Det juridiske fakultet i Oslo.
Hva var det som gjorde at du meldte interesse for å bli dommer i EFTA-domstolen?
– Jeg har alltid vært veldig interessert i jus, og har stort sett syntes at de fleste juridiske problemstillinger har vært morsomme og givende å jobbe med, både små spørsmål og store prinsipielle spørsmål, innenfor alle livsområder. Det er også en av grunnene, blant svært mange, til at jeg har trivdes svært godt i Borgarting lagmannsrett, hvor bredden i sakene og sakstilfanget er stor og variert. Samtidig har jeg siden studiet hatt to særlige interessefelt. På den ene siden menneskerettighetene, som jeg har vært så heldig å få skrive en doktorgrad om, og på den andre siden EU- og EØS-rett, som jeg blant annet har studert i både Frankrike og Tyskland. De siste årene har jeg, ved siden av jobben som lagdommer, fått anledning til å arbeide en del spesialisert med menneskerettslige spørsmål, men jobben som EFTA-dommer gir meg en unik mulighet til å ta tilbake det andre store interessefeltet – EU- og EØS-retten. Det er jeg veldig glad for.
– Jobben som EFTA-dommer er dessuten en stor og svært viktig jobb, med et betydelig ansvar for et meget viktig saksfelt, som berører mange. EFTA-domstolen er helt avhengig av å ha legitimitet i mange store og viktige institusjoner, slik som EU-domstolen, den europeiske menneskerettsdomstolen, institusjonene i Brüssel, nasjonale domstoler, lovgivere og myndigheter, og ikke minst alle borgerne i de ulike EFTA-landene. EFTA-domstolen er i dag en velfungerende internasjonal domstol som nyter stor legitimitet. Den legitimiteten håper jeg at jeg kan bidra til å ta vare på, og så har jeg selvsagt noen tanker om ting som kan gjøres for ytterligere å styrke legitimiteten. Det er utfordringer og et ansvar som jeg går i møte med stor arbeidslyst, pågangsmot og ydmykhet.
Hvordan tenker du at erfaringene fra Borgarting lagmannsrett vil være nyttige i arbeidet som dommer i EFTA-domstolen?
– Både Borgarting lagmannsrett og EFTA-domstolen er kollegiale domstoler, som dømmer og samarbeider i et kollegium. I de sivile sakene dømmer lagmannsretten, på samme vis som EFTA-domstolen, i et treer-kollegium. Erfaringen med å samarbeide og dømme i et slikt kollegium, vil helt klart være nyttig å ta med seg inn i EFTA-domstolen.
– Fra lagmannsretten har jeg også fått god erfaring med å jobbe og samarbeide med utredere. Det er veldig givende, og en fin samarbeidsform. I EFTA-domstolen har hver dommer sitt eget lille kabinett, for tiden med to utredere hver. En av de tingene jeg virkelig ser frem til i EFTA-domstolen, er å jobbe tett sammen med egne utredere.
– Som dommer utvikler man også ydmykhet og ansvarsfølelse, både for sakene, faget og partene. Det er gjennomgående svært viktige avgjørelser som skal treffes, og de må treffes med ydmykhet og ansvarsfølelse, uten noen forutinntatt oppfatning av hva som er riktig eller galt. Dette har jeg følt på og jobbet med hver dag i mitt virke som lagdommer, og det vil jeg ta med meg inn i arbeidet som EFTA-dommer.
Er det spesielle saksfelt du tror blir aktuelle for EFTA-domstolen fremover?
– Slikt er ikke alltid enkelt å spå, blant annet fordi det vil avhenge av de beslutninger og avgjørelser som EFTA-statenes myndigheter treffer i et Europa og en verden som endrer seg raskt og på uforutsett vis. Det er likevel en del generelle spørsmål i forholdet mellom EØS-avtalen og EU-retten som nok oftere vil komme på spissen for EFTA-domstolen i de kommende årene, ikke minst fordi EØS-retten og EU-retten utvikler seg i ulikt tempo. Hvordan og hvor langt skal for eksempel homogeniteten i det indre markedet varetas når EU-retten stadig utvides på områder som har betydning for det indre markedet, men som ikke nødvendigvis blir en del av EØS-retten? Hvor langt kan for eksempel EUs charter om grunnleggende rettigheter få betydning for tolkningen av EØS-retten selv om charteret ikke er gjort til en del av EØS-avtalen?
Hvordan blir det å jobbe med jus internasjonalt, og hvordan blir det å jobbe sammen med kollegaer fra Island og Liechtenstein?
– Jeg ser veldig frem til å få anledning til å jobbe mer spesialisert med EU- og EØS-rett. Dessuten trives jeg svært godt i internasjonale miljø, og har tidligere både studert og arbeidet i mange ulike land, blant annet Australia, Frankrike, Tyskland og Belgia. Det er spennende og lærerikt å jobbe i slike internasjonale miljø. Jeg gleder meg derfor til å jobbe i en liten internasjonal domstol, som også er nødt til å ha omfattende kontakt med mange andre internasjonale og nasjonale miljøer.
Du er svært språkmektig, og snakker i tillegg til engelsk både tysk og fransk. Hvordan ser du for deg å bruke språkkunnskapene dine i arbeidet som dommer i EFTA-domstolen?
– Arbeidsspråket til EFTA-domstolen er engelsk. Tyskkunnskapene vil dessuten være nyttig i sakene fra Liechtenstein, som har tysk som språk. Det vil gjøre at jeg kan lese originale saksdokumenter på tysk, og også kommunisere med dommeren og utrederne fra Liechtenstein på tysk. Og fransk er jo arbeidsspråket til EU-domstolen. Det er en stor fordel å kunne lese EU-domstolens dommer på fransk, og også kommunisere med mange av EU-dommerne på fransk. De offisielle språkene i Luxembourg er dessuten tysk og fransk, i tillegg til lëtzebuergesch, som er en morsom blanding av tysk og fransk. Det gjør at tysk og fransk ikke bare vil være til nytte i arbeidet i EFTA-domstolen, men også i forbindelse med fritid og skole.