På oppdrag som rettsobservatør i Kosovo
Heidi Heggdal er dommer i Oslo tingrett, men siden desember 2021 har hun jobbet som rettsobservatør i Kosovo for The European Union Rule of Law Mission in Kosovo (EULEX).
EULEXs overordnede oppdrag er å støtte utvalgte rettsstatsinstitusjoner i Kosovo på veien deres mot økt effektivitet, bærekraft, multietnisitet og ansvarlighet, fri for politisk innblanding og i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder og beste europeiske praksis.
Hva vil det si å være rettsobservatør?
– Som rettsobservatør er jeg til stede i rettsmøter. Jeg observerer om prosessen er i samsvar med internasjonale standarder for rettferdig rettergang. Jeg skriver rapporter fra rettsmøtene og vi lager også rapporter hvor vi analyserer trender, både positive og negative. Observasjonsrapporter er offentlige og inneholder anbefalinger for forbedringer. Rapportene kan leses på EULEX offisielle nettsider.
Hva innebærer jobben?
– Rettsobservatørene reiser rundt i de forskjellige rettsdistriktene i Kosovo. Vi kan selvfølgelig ikke observere alle sakene i domstolen her. Vi konsentrerer oss i utgangspunktet om straffesaker, som for eksempel straffesaker mot profilerte personer (politikere, dommere etc), korrupsjonssaker, krigsforbrytersaker, saker som involverer mindreårige, vold i nære relasjoner, hatkriminalitet m.m.
– Jeg har også møter med dommere, aktorer, advokater, statlige institusjoner eller NGOer (lokale eller internasjonale frivillige organisasjoner) når jeg trenger informasjon, enten om spesielle saker eller generelle forhold. Rettsmøtene er på albansk, så jeg er tildelt en lokal tolk som alltid er med meg i rettsalen og på møter med samarbeidspartnere.
Spennende med internasjonalt arbeid
Hvorfor søkte du om å bli rettsobservatør?
– Jeg synes det er veldig spennende å bidra med å utvikle rettssystemer i land hvor rettsstaten tidligere har stått svakt og landet selv ønsker internasjonalt bidrag. Jeg liker også godt å jobbe i et miljø med kolleger fra hele Europa. Det er nå 24 år siden jeg ble utnevnt som dommer, og jeg tror det er bra både for meg selv og for domstolen at jeg søker nye utfordringer fra tid til annen. Heldigvis for meg arbeider jeg i en stor domstol og har en sorenskriver som ser positivt på at vi søker oss internasjonal erfaring. Det var derfor ikke vanskelig å få permisjon. Jeg må også tilføye at jeg er en stor tilhenger av EU og synes det er ekstra stas å jobbe for en EU-misjon som EULEX.
Du har vært ute i slike oppdrag tidligere. Hvor har du vært før?
– Jeg har tidligere jobbet for NORLAM i Moldova, som også innebar å jobbe med rettsstatsbygging. Der ble jeg dessverre bare i litt over fire måneder, fordi regjeringen bestemte å legge ned misjonen. Jeg har også gjennom mange år vært involvert som internasjonal ekspert i ulike prosjekter for Norway Grants som administreres av Domstoladministrasjonen.
Nyttig å se sitt eget rettssystem utenfra
Hva har du lært av dette oppdraget og de oppdragene du har vært på tidligere?
– Jeg synes det er spennende og lærerikt å se hvordan et rettssystem bygges fra grunnen av og hvordan ulike løsninger velges for felles utfordringer. Det er nyttig å se sitt eget rettssystem utenfra. Riktignok er vi kåret til verdens nest beste rettsstat noen år på rad, men jeg mener vi likevel kan ta lærdom fra andre lands rettssystemer. Utenlandsoppdragene har gitt meg en bevissthet om at vi i vårt eget rettssystem definitivt har forbedringspunkter og at vi kan ikke la domstolens høye tillit i samfunnet bli en sovepute. Rettsstaten krever kontinuerlig vedlikehold og periodevis oppdatering for å forvalte samfunnsoppdraget.
Hvilke erfaringer tar du med deg tilbake i jobben som tingrettsdommer? Kan domstolene i Norge lære noe fra Kosovo?
– Det er spennende å jobbe i et multikulturelt miljø. Jeg deler kontor med rettsobservatører fra Romania, Spania og Belgia. Vi deler erfaringer fra våre egne rettssystemer og jeg mener absolutt domstolene i Norge har noe å lære av Kosovo.
– Ta for eksempel tiltaltes forklaring. I Kosovo forklarer tiltalte seg til slutt, etter at alle bevis er ført i retten. Det er helt vanlig at tiltalte ikke forklarer seg, men utøver sitt forsvar «in silence». For forklaringer fra tidligere eller aktuelle medsiktet/medtiltalt er det spesielle regler i den kosovoske straffeprosessloven som skal sikre at disse forklaringene kan brukes som bevis. Jeg tenker at vi i straffeprosessen vår kanskje legger for stor vekt på både tiltaltes og med-siktet/tiltalts forklaringer. Er det ikke mer i samsvar med uskyldspresumpsjonen og prinsippet om at det er aktor som skal bevise at tiltalte er skyldig, at aktor legger frem bevisene før tiltalte forklarer seg? Kunne vi unngått justismord i Baneheia–saken dersom vi hadde hatt noen sjekkpunkter for medtiltaltes forklaring?
– Og en ting ingen kan forstå her i Kosovo. Hvorfor satser Norge på dommerens hukommelse under hovedforhandlingene, mens alle andre land enten har en rettsreporter som skriver ordrett ned det som kommer frem i rettsmøtene eller har lyd/bilde-opptak. Til og med i Kosovo, hvor budsjettsituasjonen er langt trangere enn i Norge, skrives det nøyaktig referat som undertegnes og utdeles etter rettsmøtet. Tiden er virkelig overmoden for å gjøre noe med notoriteten rundt det som skjer under hovedforhandlingene i Norge, særlig i førsteinstans.
Oppfordrer jurister til å bli rettsobservatører
Vil du oppfordre andre dommere og jurister til å melde seg til slike oppdrag?
– Jeg vil absolutt anbefale andre dommere å reise ut. Det er lærerikt, utfordrende, utviklende og ikke minst veldig inspirerende. Ikke bare rent faglig, men også på det personlige plan. Man kommer tett på folket, landet og kulturen, noe jeg tror bidrar til at jeg får nye impulser og økt toleranse for det som er annerledes enn hjemme.
– For de som er interessert i utenlandsoppdrag foreslår jeg at dere tar kontakt med NORDEN/NRC. Mine kontakter der er fredrik.heldal@nrc.no og anne.sunde@nrc.no
Vil du lese noen av rapportene? Ta en titt på EULEX sine Justice Monitoring Reports.