Hvem har krav på bistandsadvokat?
Både de som har vært utsatt for en straffbar handling (fornærmede) og etterlatte kan ha krav på bistandsadvokat. For eksempel har fornærmede i saker om visse typer seksuelle overgrep krav på bistandsadvokat. Det samme har etterlatte i saker hvor en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling. Domstolen kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller når særlige forhold gjør at det er behov for det.
Oversikt over domstolenes faste bistandsadvokater (PDF)
Bistandsadvokatens rolle
Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskningen og under rettssaken. Under rettssaken kan bistandsadvokaten på vegne av fornærmede og etterlatte stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. Dette gjelder uavhengig av om det fremmes krav om erstatning i saken.
Erstatningskrav
I saker hvor fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, kan det fremmes et erstatningskrav av bistandsadvokaten. Å ha bistandsadvokat er imidlertid ingen forutsetning for å fremme et erstatningskrav. Forskjellen er bare at i andre saker må fornærmede og etterlatte fremme et eventuelt erstatningskrav for påtalemyndigheten, som så avgjør om kravet skal følges opp.
Reglene for sivile krav som fornærmede eller andre ofre har i en straffesak er beskrevet i straffeprosesslovens kapittel 29 (lovdata.no).
Hva skjer i rettssaken?
I de tilfellene fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, skal fornærmede forklare seg før tiltalte under hovedforhandlingen. For etterlatte som skal forklare seg, kan retten bestemme at de skal forklare seg før tiltalte. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har rett til å kommentere bevisførselen underveis, og til å komme med en sluttbemerkning. Dette bør gjøres med veiledning fra bistandsadvokaten.
Lenke til straffeprosessloven om rett til bistandsadvokat på Lovdata.no