Rolle i rettssaken
Den sakkyndige vil som regel gi en skriftlig erklæring og forklare seg i retten. Den sakkyndige har taushetsplikt, og svarer ikke på spørsmål bortsett fra under rettssaken.
Den sakkyndige har plikt til å møte i hovedforhandlingen, og kan være til stede under hele saken. Hen kan også stille spørsmål til partene, vitnene og andre sakkyndige.
Dommerne tar selv stilling til om de vil følge konklusjonene i erklæringen til sakkyndige.
Kvalitetskontroll
For rettsmedisinsk sakkyndige og sakkyndige i barnevernssaker og foreldretvistsaker, er det kommisjoner som kvalitetssikrer innholdet i erklæringene til de sakkyndige. Du kan lese mer om kommisjonene hos Statens sivilrettsforvaltning.
Rettspsykiatere er også rettsmedisinsk sakkyndige. Dette er psykologer eller psykiatere som avgir erklæring om den tiltalte er tilregnelig eller ikke.
Godtgjørelse
Den sakkyndige har krav på godtgjørelse for arbeidet sitt, og krav på å få dekket reiseutgifter og kostgodtgjørelse.
I sivile saker må den som ber om å få oppnevnt en sakkyndig, betale for den sakkyndige. Dette gjelder ikke hvis det offentlige skal dekke utgiften, for eksempel i barnevernssaker og foreldretvister.
Hvis retten selv bestemmer å oppnevne sakkyndig, er saksøker ansvarlig for utgiften. Hvis begge parter ber om sakkyndig, har de ansvaret med en halvpart hver, men er solidarisk ansvarlige overfor retten.
Partene kan kreve å få utgiftene til sakkyndig erstattet som sakskostnader. Hvem som må bære kostnadene til slutt, fastsetter retten i dommen/kjennelsen.