Oppbevaring av testament i tingrettene

Den som har opprettet et testament, kan levere det til oppbevaring ved en tingrett for å sikre at det blir funnet etter dødsfallet. Etter ny arvelov kan du levere testamentet til den tingretten du ønsker.

Det er viktig at du ikke bare sender inn testamentet, men skriver et følgebrev hvor det står at du ønsker å få det oppbevart ved tingretten.

Etter ny lov er det et vilkår at du også leverer kopi av godkjent legitimasjon med bilde og signatur.

Om testamentet blir innlevert av en fullmektig, må det som tidligere foreligge skriftlig fullmakt. I tillegg må også fullmektigen legge ved kopi av både sin og din godkjente legitimasjon med bilde og signatur. Dette gjelder også når testamentet er opprettet av ektefeller i fellesskap og bare den ene møter ved tingretten for å levere det til oppbevaring.

HUSK:

Følgebrev hvor det står at testamentet ønskes oppbevart ved tingretten
Kopi av godkjent legitimasjon med bilde og signatur (nasjonalt ID-kort, pass, førerkort og bankkort med bilde)
Fullmektig (også ektefelle) må ha skriftlig fullmakt

Hvis du ønsker å få utlevert et testament du har levert tidligere, kan du velge hvilken tingrett du kontakter. Om testamentet ble innlevert ved en annen tingrett enn der du møter opp, vil du få det ettersendt. Du kan også henvende deg til tingretten per post (brevet må være signert), men ikke per e-post. Også ved utlevering må tingretten få kopi av godkjent legitimasjon med bilde og signatur.

Vi gir ingen andre innsyn i testamentet ditt. Noen vil få oppnevnt verge eller fremtidsfullmektig. Ønsker du at vedkommende skal få kopi eller innsyn, må det følge av følgebrevet, testamentet eller fremtidsfullmakten.

Opprette testament

Tidligere kunne ikke testamentsvitnene være gift med, eller være i (nær) slekt med, en av de som skal arve. I ny lov er det presisert at dette også gjelder samboere.

Tidligere måtte begge testamentsvitnene være til stede og undertegne samtidig. Dette vilkåret er bortfalt. Om du oppretter et testament, kan du med andre ord først bekrefte for testamentsvitne 1 at det er din underskrift og vedkommende undertegner på testamentet og deretter gjenta dette en annen dag overfor testamentsvitne 2.

For testament opprettet før 1. januar 2021 gjelder reglene i arveloven av 1972.

Endre eller tilbakekalle testament

Dersom du har opprettet et testament, kan du senere bestemme deg for at det ikke lenger skal gjelde. Dette kan som tidligere gjøres ved at du oppretter et nytt testament hvor det står at det tidligere testamentet helt eller delvis tilbakekalles.

Tidligere kunne et delvis tilbakekall gjennomføres ved å stryke over den delen av testamentet som ikke lenger skulle gjelde. Etter ny lov må ødeleggelse/overstryking omfatte hele testamentet, det vil si alle sidene. Om du kun ønsker å endre deler av testamentet, kan du ikke lenger gjøre det på denne måten, men må opprette et nytt testament hvor endringene fastsettes.

De nye bestemmelsene gjelder for endring/tilbakekall som gjennomføres etter 1. januar 2021, uavhengig av når det opprinnelige testamentet ble opprettet.

Testamentets innhold

Pliktdelsarv til barna

Bestemmelser om pliktsarv til barna (livsarvinger) er videreført i den nye loven.

Tidligere kunne arven til hvert barn (livsarving) begrenses til 1 million kroner. Beløpet er endret til 15 ganger grunnbeløpet på dødsfallstidspunktet (1. januar 2021 tilsvarer dette ca. 1,5 millioner kroner).

Det er gitt større mulighet til å bestemme hva barna skal arve:

Pliktdelen kan utbetales i kontanter
Livsarving kan arve en bestemt eiendel, mot at dens overskytende verdi betales til dødsboet
Eksempelvis: Avdøde hadde tre barn og eide på dødsfallstidspunktet kun en hytte som er verdt 3 millioner kroner. Hvert barn skal arve 1 million kroner. Det er i testament bestemmes at A skal arve hytta. A skal arve 1 millioner kroner, og innbetaler de overskytende 2 millioner kronene til dødsboet. Beløpet fordeles mellom de to andre barna
Nye regler om båndleggelse av pliktdelsarv. Båndleggelsen opphører ved fylte 25 år

Disse endringene gjelder testament som er opprettet etter 1. januar 2021.

Om testamentet er opprettet før dette tidspunktet, gjelder bestemmelsene om dødsfallstidspunktet er 1. januar 2022 eller senere.

Minstearv til gjenlevende ektefelle /arveberettiget samboer

Bestemmelser om minstearv til gjenlevende ektefelle eller arveberettiget samboer er videreført og kan ikke innskrenkes ved testament.

Barn (livsarving) er gitt flere rettigheter ved minstearv. Barn kan blant annet under visse vilkår overta en eiendel mot å betale markedsverdien til dødsboet.

Testamentbestemmelser om gjenstander og/eller pengebeløp

Tidligere hadde de som skulle motta et bestemt fastsatt kronebeløp eller bestemte gjenstander som innbo, kunst, aksjer, hytte eller fast eiendom begrensede rettigheter under skiftebehandlingen. De skulle motta det som var bestemt i testamentet, men for øvrig ikke delta under bobehandlingen.

En vesentlig nyhet er at arvingene i stor grad får de samme rettigheter under skiftebehandlingen uavhengig av hva og hvor stor del av boet de arver. Ønsker du å begrense en testamentsarvings rettigheter under skiftebehandlingen, må disse betingelsene være fastsatt i testamentet.

Etter ny lov har som hovedregel alle arvingene samme medbestemmelse, og beslutninger under skiftebehandlingen krever at alle er enige. Dette gjelder eksempelvis beslutning om at noen av arvingene skal overta eiendeler som ikke er omtalt i testamentet eller om gjenstander/eiendommer skal selges. I loven er det presisert at kravet om enighet ikke omfatter arvinger som skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi (omlag tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden). Ønsker du at medvirkningen under skiftebehandlingen skal begrenses ytterligere, må det fastsettes i testament. Det samme gjelder om du ønsker å utvide gruppen som har begrensede rettigheter.

Tolkning av testament

Det kan oppstå tvil om hvordan et testament skal forstås. I arveloven er det enkelte tolkningsbestemmelser som legges til grunn om det ikke er grunn til å tro at du har ment noe annet. Nyhetene er:

Om en testamentsarving dør før deg, går arven til testamentsarvingens barn (livsarvinger). Om du ikke ønsker det, bør dette presiseres i testamentet
Testasjon til ektefelle eller samboer faller bort når samlivet avsluttes. Arverett etter loven bortfaller når begjæring om separasjon er mottatt av statsforvalteren (fylkesmannen)

Tolkningsbestemmelsene gjelder for dødsfall etter 1. januar 2021 uavhengig av når testamentet ble opprettet.

Avkorting av arv

Du kan gi gaver til barna dine. Du må selv bestemme om gaven skal få betydning for hvor stor arv barnet skal motta når du dør.

Tidligere kunne giver bestemme at gaven skulle medføre avkorting av arven lenge etter at gaven ble gitt. Etter 1. januar 2021 må dette bestemmes samtidig som gaven gis. Om gaven ble gitt før årsskifte og avkorting ikke ble bestemt innen 31. desember 2020, er det ikke lenger adgang til å beslutte dette.

Avkorting må ikke bestemmes i et testament, men bør være skriftlig.

Om du ikke har bestemt noe annet, vil avkortingsbeløpet bli satt til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

Melding om dødsfall

Dødsfall skal etter ny lov meldes til domstolen der avdøde var bosatt. Dødsfallet skal ikke lenger meldes til lensmannen. Som tidligere vil det ofte være begravelsesbyrået som har den innledende kontakten med domstolen på vegne av de pårørende.

Registrering og sikring av eiendeler i den innledende fasen etter dødsfall

Som tidligere kan den som har rettigheter i boet, be om at retten foretar en foreløpig registering eller sikring av boets eiendeler. Det er presisert at retten bestemmer måten dette skal gjennomføres på og at retten kan engasjere ekstern hjelp. Den som ber om registering og/eller sikring må stille sikkerhet for utgiftene, og kan bli pålagt å dekke disse.

Preklusivt proklama

Bestemmelsene er i hovedsak videreført. Det er presisert i lovforarbeidene at proklama ikke gjelder for utenlandske kreditorer.

Dødsboet overtas av gjenlevende ektefelle i uskifte

Bestemmelsene om uskifte er i hovedsak videreført.

Om gjenlevende ektefelle mottar livsforsikring etter avdøde, vil beløpet gå inn i uskifteboet. Det er presisert i den nye loven at livsforsikring likevel kan holdes utenfor om det bes om skifte av uskifteboet innen 3 måneder etter at utbetalingen ble mottatt.

Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom fra uskifteboet, er opphevet. Etter ny lov likestilles fast eiendom med andre verdier/eiendeler i boet. Gjenlevende ektefelle kan ikke uten samtykke fra arvingene gi gave som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dette gjelder også gavesalg. Reglene gjelde for gaver gitt etter 1. januar 2021 uavhengig av når uskifteboet ble etablert.

Om mottaker forsto eller burde ha forstått at gaver ble gitt i strid med reglene, kan gaven under visse vilkår, omstøtes. Tidligere ble dette gjennomført ved at gaven ble gitt tilbake til uskifteboet. Etter ny lov skal gavemottakeren tilbakeføre gavens verdi. Dette gjelder gaver gitt etter 1. januar 2021 uavhengig av når uskifteboet ble etablert.

Dødsboet overtas av gjenlevende samboer i uskifte

Bestemmelsene om uskifte er videreført. Også etter ny lov er uskifte forbeholdt tilfeller hvor gjenlevende samboer og avdøde har, har hatt eller venter barn sammen. Hvilke eiendeler som inngår i uskifteboet er begrenset sammenlignet med uskifte for ektefeller.

Privat skifte av et dødsbo

Formuesfullmakt

Før arvingene velger skifteform, kan retten som tidligere gi en eller flere av dem en formuesfullmakt.

Dersom avdøde hadde opprettet testament, oppfyller flere arvinger vilkårene til å få en formuesfullmakt enn det som var tilfelle tidligere. Som hovedregel kan alle testamentsarvinger få en formuesfullmakt. Unntaket er en arving som skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi (omlag tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden).

Formuesfullmakten gir innsyn i:

skatteopplysninger (som tidligere)
saldo på avdødes bankkonti på dødstidspunktet (som tidligere)
transaksjonsdato de siste tre månedene før dødsfallet
transaksjonsdata ett år tilbake i tid om det foreligger «særlige grunner»
eldre transaksjonsdata om det foreligger «ekstraordinære omstendigheter»

Gjeldsansvar ved privat skifte

Kravet om at noen må påta seg ansvaret for avdødes gjeld, er videreført.

Gjeldsansvaret er begrenset når det kun er arvinger under 18 år eller arvinger som er fratatt rettslig handleevne. I disse tilfellene er ansvaret for avdødes gjeld begrenset til inntil verdien av det arvingen har mottatt i arv.

Hadde avdøde opprettet testament, er gruppen som kan påta seg gjeldsansvaret utvidet til å gjelde alle testamentsarvingene. En testamentsarving som arver et begrenset gode av liten verdi, må selv foreta en konkret vurdering om retten til å overta gjeldsansvaret skal benyttes eller ikke.

Vilkårene for å få skifteattest

Privat skifte kan som tidligere først starte når du har fått skifteattest. Hovedvilkårene for å få skifteattest er at minst en myndig arving har påtatt gjeldsansvaret og det har gått 60 dager siden dødsfallet. Om alle arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, kan skifteattest som tidligere gis før det har gått 60 dager.

Om avdøde hadde opprettet testament, er det flere arvinger enn tidligere som har adgang til å påta seg gjeldsansvaret. Om noen av disse ikke ønsker benytte denne retten, kan de gi skriftlig samtykke til at skifteattest utstedes før det er gått 60 dager. Slikt samtykke må være skriftlig og gis på eget ark.

Om avdøde hadde opprettet et testament hvor deler av arven skal gå til en nyopprettet stiftelse (typisk et legat med allmennyttig formål) er det fastsatt særskilte regler for å få utstedt skifteattest.

Gjennomføringen av et privat skifte

Det er presisert i loven at beslutninger krever enighet mellom arvingene. Dette gjelder uavhengig av hvilke arvinger som har overtatt gjeldsansvaret. Kravet omfatter ikke arvinger som

arver et bestemt, avgrenset gode av liten verdi (omlag tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden)
har ukjent adresse eller som unnlater å svare på henvendelser

Arvingene kan dessuten gi en eller noen myndighet til å treffe beslutninger som skal være bindende for alle. Dette kan arvingene gjøre ved å utpeke en fullmektig.

Arvingene som har overtatt gjeldsansvaret, er legitimert utad til å gjennomføre skifte i de tråd med de beslutningene arvingene har fattet.

Eide avdøde en landbrukseiendom, må skjøte til ny eier tinglyses innen tre år etter dødsfallet. Dette gjelder også dersom boet overtas i uskifte.

I loven § 119 er det listet opp hvilke oppgaver som normalt må utføres under det private skifte. Dette gjelde blant annet å skaffe oversikt over arvingene i boet og den enkeltes arverett. Videre skal avdødes og boets forpliktelser dekkes. Det bør settes opp et dokument undertegnet av arvingene som viser hvordan boet er fordelt.

Offentlig skifte av dødsbo

De fleste arvinger har rett til å be om offentlig skifte. For testamentsarvinger som skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, er det enkelte tilleggsvilkår.

I større utstrekning enn tidligere vil arvingene bli innkalt til et forberedende rettsmøte før retten åpner offentlig skifte. Formålet med dette møtet er blant annet å gjøre forsøk på å oppnå enighet mellom arvingene.

Retten vil som hovedregel utpeke en advokat som bostyrer. Salær og andre utgifter dekkes av dødsboet, eventuelt av innbetalt sikkerhet om det ikke er tilstrekkelige midler i boet.

Om det er spørsmål hvor det ikke oppnås enighet mellom arvingene, vil retten sette frist for å reise skiftetvist. Etter den nye loven vil denne fristen være bindende for arvingene. Om fristen ikke overholdes, faller kravet bort.

Et offentlig skifte avsluttes med et booppgjør. Booppgjøret skal blant annet inneholde en oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser og hvordan eiendelene fordeles mellom arvingene. Videre skal retten fastsette salæret til bostyrer. Dette gjelder uavhengig av om arvingene har kommet med innsigelser mot salærets størrelse eller ikke.

Dødsfall, arv og skifte