Grunnbeløpet endres vanligvis i mai hvert ar. Fra 01.05.2023 er grunnbeløpet på 118 620 kroner.
Ektefelle arver alt som minstearv, barna ingenting
Karis mann døde i januar 2021. Hun og mannen hadde bare felles formue, ingen felles barn og ikke testament. Mannen hadde særkullsbarn, Anne og Pål. Det har Kari også, men hennes barn har ikke krav på arv etter avdøde.
Kari anslår at den samlede formuen er på cirka 865 000 kroner. Begravelsesutgiftene, gravlegat og andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør cirka 60 000 kroner. Kari vil skifte boet.
Formuen på 865 000 kroner skal deles likt mellom ektefellene slik at Kari får en halvpart (432 500) og dødsboet en halvpart.
Dødsboet skal fordeles slik:
Boets verdi: kr 432 500
Utgifter i boet (eksempelvis begravelse): kr 60 000
Til fordeling blant arvingene: kr 372 500
Kari har krav på minstearv tilsvarende fire x grunnbeløpet. Arv til fordeling blant arvingene er 372 500 kroner. Det er lavere enn minstearven. Kari blir etter dette enearving slik at særkullsbarna Anne og Pål ikke får arv etter sin far. Situasjonen ville vært den samme om Anne og Pål var deres felles barn.
Kari blir etter dette sittende igjen med:
Karis andel av ektefellenes formue: kr 432 500
+ Minstearv (inntil 4 G): kr 372 500
= Samlet til Kari: kr 805 000
Ektefelle mottar minstearv, barna resten
Samme forhold som i eksempelet over, men Kari og mannens formue var 1 000 000 kroner.
Ektefellenes felles formue, 1 000 000 kroner, skal deles likt mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er 500 000 og dødsboets andel er 500 000 kroner.
Dødsboet fordeles slik:
Boets verdi: kr 500 000
Utgifter i boet: kr 60 000
Til fordeling blant arvingene: kr 440 000
Avdøde har barn. Kari har krav på minstearv tilsvarende fire x grunnbeløpet.
Til fordeling blant arvingene: kr 440 000
Karis minstearv: kr 425 596
Arv til fordeling til barna: kr 14 404
Det vil si at barna Anne og Pål arver: kr 7 202 hver
Av ektefellens totale formue blir Kari etter dette sittende igjen med:
Karis andel av ektefellens formue: kr 500 000
+ Minstearv (inntil 4 G): kr 425 596
= Samlet til Kari: kr 925 596
Ektefelle arver ¼ av formuen, barna resten
Samme forhold som i første eksempel, men Kari og mannens formue var 4 000 000 kroner. Dette skal deles likt mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er 2 000 000 kroner.
Dødsboet fordeles slik: kr 2 000 000
Utgifter i boet: kr 60 000
Til fordeling blant arvingene: kr 1 940 000
Avdøde har barn. Kari har krav på det som er høyest av ¼ og minstearven. I dette tilfellet utgjør ¼ av boet kr 485 000, altså mer enn minstearven.
Til fordeling blant arvingene: kr 1 940 000
Karis arv: kr 485 000
Arv til barna: kr 1 455 000
Det vil si at barna Anne og Pål arver: kr 727 500 hver
Av ektefellenes formue blir Kari etter dette sittende igjen med:
Karis andel av ektefellens formue: kr 2 000 000
+ Arv: kr 485 000
= Samlet til Kari: kr 2 485 000
Ektefeller uten barn
Per ble enkemann i 2021. Han og kona Berit hadde ikke barn. Berits nærmeste slektsarvinger var to søstre. Hun hadde ikke opprettet noe testament. Per og kona hadde en samlet formue på cirka 1 000 000 kroner. Begravelsesutgiftene, gravlegat og andre utgifter i forbindelse med dødsfallet er på til sammen 60 000 kroner. Per ønsker å skifte med konas to søstre.
Formuen er på 1 000 000 kroner, og skal deles likt mellom ektefellene slik at Pers egen formue (rådighetsdel) er 500 000 kroner og dødsboets andel er 500 000 kroner.
Dødsboet fordeles slik:
Boets verdi: kr 500 000
Utgifter i boet: kr 60 000
Til fordeling blant arvingene: kr 440 000
Per har krav på minstearv tilsvarende seks x grunnbeløpet, det vil si 638 394 kroner. Arv til fordeling er 440 000 kroner. Per blir etter dette enearving slik at konas slekt ikke arver noe etter henne.
Fordeling mellom slektsarvinger
Per døde i januar 2021. Han var enkemann etter Berit. De hadde ingen barn. Boet etter Berit er skiftet tidligere. Per var enearving etter reglene om ektefelles minstearv. Derfor vil slekten til Per arve alt.
Per hadde ikke barn. Foreldrene er døde, og arven går dermed videre til deres barn (Pers søsken). Per hadde tre søsken; Karin, Gerd og Åse.
Karin, som ikke hadde barn, er død.
Gerd er også død. Hun etterlot seg sønnene Finn og Morten. Sønnene deler hennes andel.
Åse er fortsatt i live.
Per etterlot seg en formue på 2 650 000 kroner. Begravelsesutgiftene, gravlegat, honorar til megleren som solgte leiligheten og andre utgifter, utgjør til sammen 250 000 kroner. Arv til fordeling er dermed 2 400 000 kroner. Foreldrene skulle ha arvet halvparten hver, det vil si 1 200 000 kroner.
Dødsboet fordeles slik:
Boets verdi: kr 2 650 000
Utgifter i boet: kr 250 000
Til fordeling blant arvingene: kr 2 400 000
Fordelingen av arven etter Per blir etter dette slik:
Avdøde Karin arver ingenting fordi hun døde før Per og ikke etterlater seg barn.
Avdøde Gerd skulle ha arvet av Per, men siden hun er død arver barna hennes del.
Åse arver fordi hun fortsatt er i live.
Åse arver 600 000 kroner fra sin og Pers mor, og 600 000 kroner fra sin og Pers far, til sammen 1 200 000 kroner.
Gerds to sønner arver hennes andel som er lik Åses. Den skal deles likt mellom de to brødrene. De får 600 000 kroner hver.
Skifte av uskiftebo når ektefellen er i live
Marit og Lars var gift. De hadde to barn sammen og hadde ikke opprettet testament. Etter Marits død overtar Lars dødsboet i uskifte. Etter en del år ønsker Lars å gifte seg på nytt. Han må da gjennomføre arveoppgjøret etter Marit (skifte).
Ektefellene hadde felleseie. Som hovedregel deles da verdiene i to. Det innebærer at Lars eier halvparten av verdiene, og dødsboet etter Marit den andre halvparten. Siden arveoppgjøret gjennomføres mens Lars lever, skal også han motta arv. Øvrige arvinger er de to barna. Siden de andre arvingene er barn sier arveloven at Lars arver ¼. De resterende ¾ av dødsboet fordeles mellom barna.
På det tidspunktet arveoppgjøret gjennomføres, er uskifteboets verdi 5 000 000 kroner. Halvparten, 2 500 000 kroner, tilhører Lars. Den andre halvparten fordeles mellom arvingene, altså Lars og barna.
Etter at arveoppgjøret er gjennomført blir Lars sittende igjen med:
Lars sin andel av ektefellenes formue: kr 2 500 000
+ Lars sin arv etter Marit (1/4 av 2 500 000 kroner): kr 625 000
= Samlet til Lars: kr 3 125 000
De to barna deler det resterende etter Marit, det vil si 1 875 000 kroner (2 500 000 kroner minus 625 000 kroner). De får dermed 937 500 kroner hver.
Skifte av uskiftebo når begge ektefellene er døde og etterlater seg barn
Marit og Lars var gift. De hadde to barn sammen og hadde ikke opprettet testament. Etter Marits død overtar Lars dødsboet i uskifte. Etter noen år dør Lars og barna skal gjennomføre arveoppgjøret.
Siden arveoppgjøret gjennomføres etter at Lars er død, mottar han ikke arv etter Marit.
Dødsboets verdi er 5 000 000 kroner. Halvparten, 2 500 000 kroner, tilhører dødsboet til Lars. Den andre halvparten tilhører dødsboet etter Marit.
Arven etter Marit fordeles slik:
Barn A (1/2 av kr 2 500 000): kr 1 250 000
Barn B (1/2 av kr 2 500 000): kr 1 250 000
Arven etter Lars fordeles slik:
Barn A (1/2 av kr 2 500 000): kr 1 250 000
Barn B (1/2 av kr 2 500 000): kr 1 250 000
Barna arver 2 500 000 kroner hver.
Skifte av uskiftebo når begge ektefeller er døde og de ikke hadde opprettet testament
Kari og Per var gift. Da Per døde, overtok Kari boet i uskifte.
Ekteparet eide et hus verdsatt til 1 000 000 kroner da Per døde. Kari pusset opp huset og kjøpte en hytte noen år etter dødsfallet. Da Kari døde var huset verdsatt til 3 200 000 kroner og hytta til 900 000 kroner. Totalt er boets verdi 4 100 000 kroner. Det var ingen gjeld, men begravelse og andre utgifter etter dødsfallet kom på 100 000 kroner. Dette trekkes fra boets verdi.
Dødsboet etter Per og Kari fordeles slik:
Boets verdi: kr 4 100 000
Utgifter i boet: kr 100 000
Til fordeling blant arvingene: kr 4 000 000
Halvparten (2 000 000 kroner) skal fordeles mellom slektningene til Per og den andre halvparten mellom slektningene etter Kari.
Skifte av uskiftebo når begge ektefeller er døde og den som lever lengst hadde opprettet testament
Kari og Per var gift. Da Per døde, overtok Kari boet i uskifte.
Ekteparet eide et hus verdsatt til 1 000 000 kroner da Per døde. Kari pusset opp huset og kjøpte en hytte noen år etter dødsfallet. Ved Karis død var huset verdsatt til 3 200 000 kroner og hytta til 900 000 kroner. Totalt er boets verdi 4 100 000 kroner. Det var ingen gjeld, men begravelse og andre utgifter etter dødsfallet kom på 100 000 kroner.
Kari hadde året før hun døde opprettet testament hvor naboen Anne var enearving.
Dødsboet etter Per og Kari fordeles slik:
Boets verdi: kr 4 100 000
Utgifter i boet: kr 100 000
Til fordeling blant arvingene: kr 4 000 000
Kari kan som hovedregel bare opprette testament for den del av boet som er arv etter henne. Halvparten (2 000 000 kroner) skal fordeles mellom slektningene til Per og den andre halvparten til Karis arving som er Anne.