Ektefelle
- Arveloven sikrer at ektefelle arver et minimumsbeløp (minstearv).
- Hvis formuen til avdøde overstiger minimumsbeløpet, vil fordelingen avhenge av hvilke slektninger avdøde etterlater seg.
- Avdøde kan ha et testament som styrker eller reduserer rettighetene.
Ektefelle kan velge å overta dødsboet uten å ha noe arveoppgjør. Dette kalles å overta boet i uskifte.
Arv etter loven
Hvis den avdøde ikke hadde testament, fordeles arven mellom ektefellen og avdødes slektningsarvinger ved at de arver fastsatte brøker.
Ektefelle arver:
- En fjerdedel (25 %) av dødsboet hvis avdøde hadde barn (barn/særkullsbarn, barnebarn). Hvis denne fjerdedelen utgjør mindre enn minstearven, økes arven til et minimumsbeløp.
- Halvparten (50 %) av dødsboet hvis avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til et minimumsbeløp.
- Alt (100 %) hvis avdøde kun har fjernere slektsarvinger.
Ektefellen kan ha et testament hvor arveretten er styrket eller redusert.
Rett til minstearv
Hvis avdøde etterlater seg et mindre nettobeløp, er ektefelle sikret en minstearv. Dette går foran barnas arverett. Et testament kan ikke overstyre minstearven.
Ektefellen arver alt hvis avdødes formue (etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger) ikke er større enn minstearven.
Minstearvens størrelse avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke:
Hvis avdøde hadde livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn)
- Ektefellen arver minst (minstearven) 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
- Er den totale arven under 4 ganger grunnbeløpet vil ikke livsarvinger motta arv, men kan ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.
Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger
- Ektefelle arver minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Selv om minstearvreglene gjør at ektefelle blir enearving, har barna til den avdøde enkelte rettigheter. Barna kan be om formuesfullmakt, proklama og skiftetakst. De kan også ha rett til å overta eiendeler mot å betale markedsverdien.
Hvis du ønsker å overta boet etter avdøde etter reglene om minstearv, må du fylle ut og signere et skjema for dette.
Arv etter testament
Et testament kan enten styrke eller redusere ektefellens rettigheter, men minstearven kan ikke begrenses. Et testament som begrenser rettighetene, er bare gyldig hvis ektefellen kjente til det før dødsfallet.
Hadde avdøde barn, er det begrenset adgang til å fordele formuen i et testament. Barna skal til sammen arve minst 2/3 (pliktdelsarv). Dette kan ikke tas fra dem ved å lage et testament. I slike tilfeller kan ektefellens arverett øke fra lovbestemte 1/4 til 1/3.
Den som ikke har barn, kan opprette testament hvor ektefellen arver alt.
Arv ved samlivsbrudd
Du kan miste arverett etter loven hvis:
- det er søkt om separasjon eller skilsmisse før dødsfallet (statsforvalteren må ha mottatt søknad)
Du kan miste arven i et testament hvis:
- samlivet var avsluttet før dødsfallet
Rett til å sitte i uskiftet bo
En ektefelle kan ha rett til å la være å skifte. Dette kalles uskifte, og betyr å utsette fordelingen og utbetalingen av arven til senere.
Ved uskifte har ektefelle i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til
- å bruke formuen uten samtykke fra barn eller andre slektninger
- å selge eiendeler
- å gi bort gaver (unntatt gaver hvor verdien står i misforhold til formuen)
Den som sitter i uskiftet bo kan likevel ikke bruke formuen på en uforsvarlig måte, slik at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.
Vilkår for å sitte i uskiftet bo
Ektefelle må selv be om å få sitte i uskiftet bo. Bruk skjemaet «Melding om uskiftet bo for ektefeller».
Disse vilkårene må være oppfylt:
- Ektefelle må overta ansvaret for avdødes gjeld. Gjeldsansvaret er det samme som ved privat skifte.
- Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de(n) samtykke. Dette kan gjøres på skjemaet som nevnt over. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna, mens skifte med felles barn utsettes til senere.
- Hvis avdøde hadde særeie, må ektefellen og barna avtale om dette skal være en del av uskifteboet. Bruk skjemaet som er nevnt over.
Skifte eller uskifte
Ektefelle velger ofte å sitte i uskiftet bo. Vurder grundig hva som passer best.
Dette kan ha betydning for vurderingen:
- Ved et skifte kan ektefelle få enkelte verdier direkte (forsikringer, egne inntekter osv.). De blir holdt utenfor skifteoppgjøret.
Ved uskifte går disse verdiene inn i boet som skal gjøres opp senere. Du kan likevel motta verdiene og deretter kreve skifte. Dette må du gjøre innen tre måneder etter at verdiene er mottatt.
- Størrelsen på arven hvis boet skiftes nå. Ektefellen er alltid sikret å arve et minstebeløp. Ektefellen kan bli enearving, for eksempel hvis arven er mindre enn minstebeløpet, se eksempler for utregning av arv.
- Ektefelles alder og fremtidige livssituasjon (for eksempel helse).
- Fremtidige forhold (for eksempel nytt ekteskap) som som gjør at uskifteboet må skiftes.
Uskifteboet skiftes mens ektefelle lever
Uskifteboet skal skiftes hvis ektefellen selv krever det eller skal gifte seg på nytt.
De andre arvingene kan kreve at uskifteboet skiftes hvis
- ektefellen har inngått nytt samboerskap som har vart i minst to år
- ektefellen har redusert verdien av uskifteboet vesentlig ved uforsvarlige handlinger
Ved skifte av uskiftebehovet har ektefellen fortsatt arverett.
Uskifteboet skiftes når ektefelle dør
Når ektefellen dør, fordeles arven med halvparten hver til begges familier. I disse tilfellene skal det ikke regnes noen arv fra den ektefellen som døde først til ektefellen som døde sist.
Eksempel:
Hvis ektefellen satt i uskifte med avdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette. Det vil i den forbindelse ofte være inngått en avtale mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger med hensyn til hvordan den forholdsmessige fordelingen skal være. Avtalen vil som hovedregel være tatt inn i skjemaet «Melding om uskiftet bo for ektefeller».
Samboere
Samboere har færre arverettigheter enn ektefeller. Noen samboere har rett på arv etter loven. For å sikre arverettighetene best mulig, kan det være nødvendig å opprette et testament.
Arverett for samboere med felles barn
Samboer har rett til minstearv etter avdøde. Arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og går foran barnas arverett.
Samboer arver alt hvis avdødes formue (etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger) ikke er større enn minstearven.
Arveretten kan utvides eller innskrenkes ved testament. Hvis arveretten reduseres, skal samboeren ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.
Hvis arveretten utvides skal barna likevel arve minst 2/3. Dette kan ikke unngås ved å opprette testament.
Minstearvens størrelse avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke:
Hvis avdøde hadde livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn)
- Samboer arver minst 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
- Er den totale arven under 4 ganger grunnbeløpet vil ikke barna motta arv, men kan ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.
Arverett for samboer hvor avdøde ikke hadde barn
Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.
Hvis avdøde var barnløs, kan hen ha opprettet testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboeren.
Arverett for samboer hvor paret ikke hadde barn sammen, men avdøde hadde særkullsbarn
Samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven. Hvis avdøde hadde opprettet testament, gjelder følgende:
- Avdødes særkullsbarn skal til sammen arve minst 2/3.
- Samboerens arverett kan settes til inntil 1/3 av boet.
- Etter 5 års samboerskap kan samboeren arve opp til 4 ganger grunnbeløpet selv om dette utgjør mer enn 1/3 av boet.
Uskifte for samboere som hadde barn sammen
Samboer har rett til å sitte i uskifte med felles barn. Særkullsbarn må samtykke til uskifte. Alternativt kan samboer skifte med særkullsbarna og sitte i uskifte med de felles barna.
Samboer har færre rettigheter i et uskifte enn ektefeller. Etter loven omfattes kun disse verdiene:
- felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap
- bil og fritidsbolig med innbo som er brukt i fellesskap
Omfanget kan styrkes eller reduseres i et testament. Hvis det reduseres, skal samboer ha fått kjennskap til testamentet.
Uskifte for samboere uten felles barn
Samboer uten felles barn kan ikke sitte i uskifte. Det er heller ikke adgang til å fastsette en slik uskifterett i et testament.
Barn
Barn av avdøde arver i utgangspunktet 2/3 av arven, men det finnes unntak.
Barn arver alt hvis forelderen som er død:
- ikke etterlater seg ektefelle eller samboer som har rett på arv
- ikke har skrevet testament
Arven skal fordeles likt mellom barna hvis det er flere barn. Hvis et barn ikke lever lenger, skal arven etter dette barnet fordeles likt mellom barnets barn (avdødes barnebarn).
Barn arver ingenting hvis:
- avdøde var gift, og den totale arven er under 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Da arver ektefellen alt.
- avdøde var samboer og de hadde felles barn, og den totale arven er under 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Da arver samboeren alt.
Barna kan ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.
Barn arver 2/3 hvis:
- arven er større en minstearven som ektefelle eller samboer (med felles barn) har rett til