Hva arver du?

Testamentarvingers arverett

Et testament bestemmer hva den enkelte arving skal motta. Hvis avdøde verken hadde barn eller ektefelle, kan testamentsarvingene arve alt. Hvis avdøde eide mer enn det som er nevnt i testamentet, gjelder arvelovens regler.

Fordelingen som følger av testamentetet kan være detaljert med liste over gjenstander og/eller beløp. Fordelingen kan også være fastsatt i brøker eller prosenter. Det kan også være fastsatt betingelser som særeie eller beslagsforbud. 

Testamentet kan også inneholde bestemmelser som utvider eller innskrenker de lovbestemte rettighetene til ektefelle og barn. Det er likevel noen begrensninger i adgangen til dette.

Ektefelles arverett

Arveloven sikrer at ektefellen til avdøde arver et minimumsbeløp (minstearv). Hvis formuen til avdøde overstiger minimumsbeløpet, vil fordelingen avhenge av hvilke slektninger avdøde etterlater seg.

Avdøde kan også ha et testament som styrker eller reduserer rettighetene til ektefellen.

Ektefellen kan velge å overta dødsboet uten å ha noe arveoppgjør. Dette kaller vi å overta boet i uskifte.

Arv etter loven

Hvis den avdøde ikke hadde testament, fordeles arven mellom ektefellen og avdødes slektningsarvinger ved at de arver fastsatte brøker.

Ektefellen arver:

• En fjerdedel (25 %) av dødsboet hvis avdøde hadde barn (barn/særkullsbarn, barnebarn). Hvis denne fjerdedelen utgjør mindre enn minstearven, økes arven til et minimumsbeløp.
• Halvparten (50 %) av dødsboet hvis avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til et minimumsbeløp.
• Alt (100 %) hvis avdøde kun har fjernere slektsarvinger.

Rett til minstearv

Hvis avdøde etterlater seg et mindre nettobeløp, er ektefellen sikret en minstearv. Dette går foran barnas arverett. Et testament kan ikke overstyre minstearven.

Ektefellen arver alt hvis avdødes formue, etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger, ikke er større enn minstearven.

Minstearvens størrelse avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke.

Hvis avdøde hadde livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn)

• Ektefellen arver minst (minstearven) 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
• Er den totale arven under 4 ganger grunnbeløpet vil ikke livsarvinger motta arv, men kan ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.

Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger

• Ektefellen arver minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Selv om minstearvreglene gjør at ektefellen blir enearving, har barna til den avdøde enkelte rettigheter. Barna kan be om formuesfullmakt, proklama og skiftetakst. De kan også ha rett til å overta eiendeler mot å betale markedsverdien.

For å overta avdødes bo etter reglene om minstearv, må ektefellen fylle ut og signere skjemaet for dette.

Arv etter testament

Et testament kan enten styrke eller redusere ektefellens rettigheter, men kan ikke begrense minstearven. Et testament som begrenser rettighetene, er bare gyldig hvis ektefellen kjente til det før dødsfallet.

Hvis avdøde hadde barn, er det begrenset adgang til å fordele formuen i et testament. Hvert barn skal arve minst 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller de skal til sammen arve minst 2/3 (pliktdelsarv). Dette kan ikke tas fra dem ved å lage et testament.

Den som ikke har barn, kan opprette testament hvor ektefellen arver alt.

Arv ved samlivsbrudd

Du kan miste arverett etter loven hvis det er søkt om separasjon eller skilsmisse før dødsfallet (statsforvalteren må ha mottatt søknaden).

Du kan miste arven i et testament hvis samlivet var avsluttet før dødsfallet.

Rett til å sitte i uskiftet bo

Ektefellen kan ha rett til å la være å skifte. Dette kaller vi uskifte, og betyr å utsette fordelingen og utbetalingen av arven til senere.

Ved uskifte har ektefellen i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til

• å bruke formuen uten samtykke fra barn eller andre slektninger
• å selge eiendeler
• å gi bort gaver (unntatt gaver hvor verdien står i misforhold til formuen)

Den som sitter i uskiftet bo kan likevel ikke bruke formuen på en uforsvarlig måte, slik at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det.

Vilkår for å sitte i uskiftet bo

Ektefellen må selv be om å få sitte i uskiftet bo.  

Disse vilkårene må være oppfylt:

• Ektefellen må overta ansvaret for avdødes gjeld. Gjeldsansvaret er det samme som ved privat skifte.
• Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de(n) samtykke. Alternativt kan ektefellen skifte med særkullsbarna, og utsette skiftet med felles barn til senere.
• Hvis avdøde hadde særeie, må ektefellen og barna avtale om dette skal være en del av uskifteboet. 

Skifte eller uskifte

Gjenlevende ektefelle bør vurdere grundig om hen vil skifte boet etter avdøde med en gang, eller utsette skiftet til senere (uskifte).

Dette kan ha betydning for vurderingen:

• Ved et skifte kan ektefellen få tilgang til enkelte verdier direkte (forsikringer, egne inntekter osv.). Disse blir holdt utenfor skifteoppgjøret.

Ved uskifte går disse verdiene inn i boet som skal gjøres opp senere. Ektefellen kan likevel motta verdiene og deretter kreve skifte, men må gjøre dette innen tre måneder etter at verdiene er mottatt.

• Størrelsen på arven hvis boet skiftes nå. Ektefellen er alltid sikret å arve et minstebeløp. Ektefellen kan bli enearving, for eksempel hvis arven er mindre enn minstebeløpet.
• Ektefellens alder og fremtidige livssituasjon.
• Fremtidige forhold, for eksempel nytt ekteskap, som gjør at uskifteboet må skiftes.

Uskifteboet skiftes mens ektefelle lever

Uskifteboet skal skiftes hvis ektefellen selv krever det eller skal gifte seg på nytt.

De andre arvingene kan kreve at uskifteboet skiftes hvis

• ektefellen har inngått nytt samboerskap som har vart i minst to år
• ektefellen har redusert verdien av uskifteboet vesentlig ved uforsvarlige handlinger

Ved skifte av uskiftebehovet har ektefellen fortsatt arverett.

Uskifteboet skiftes når ektefellen dør

Når ektefellen dør, fordeles arven med halvparten hver til begges familier. I disse tilfellene skal det ikke regnes noen arv fra den ektefellen som døde først til ektefellen som døde sist.

Eksempel:

Hvis ektefellen satt i uskifte med avdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette. Det vil i den forbindelse ofte være inngått en avtale mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger med hensyn til hvordan den forholdsmessige fordelingen skal være. Avtalen vil som ofte være tatt inn i skjemaet «Melding om uskiftet bo for ektefeller».

Samboeres arverett

Samboere har færre arverettigheter enn ektefeller. Noen samboere har rett på arv etter loven. For å sikre arverettighetene best mulig, kan det være nødvendig å opprette et testament.

Arverett for samboere med felles barn

Samboeren har rett til minstearv etter avdøde. Arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og går foran barnas arverett.

Samboeren arver alt hvis avdødes formue, etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger, ikke er større enn minstearven.

Et testament kan utvide eller innskrenke arveretten. Hvis arveretten blir innskrenket, skal samboeren ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Hvis arveretten utvides skal hvert av barna likevel arve minst 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller til sammen 2/3. Et testament kan ikke innskrenke dette.

Minstearvens størrelse avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke.

Hvis avdøde hadde livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn)

• Samboeren arver minst 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
• Barna mottar ikke arv hvis den totale arven er under 4 ganger grunnbeløpet. De kan likevel ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.

Arverett for samboer hvor avdøde ikke hadde barn

En gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.

Hvis avdøde var barnløs, kan hen ha opprettet testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboeren.

Arverett for samboer hvor paret ikke hadde barn sammen, men avdøde hadde særkullsbarn

En samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven. Hvis avdøde hadde opprettet testament, gjelder følgende:

• Avdødes særkullsbarn skal til sammen arve minst 2/3.
• Samboerens arverett kan settes til inntil 1/3 av boet.
• Etter 5 års samboerskap kan samboeren arve opp til 4 ganger grunnbeløpet, selv om dette utgjør mer enn 1/3 av boet.

Uskifte for samboere som hadde barn sammen

Samboeren har rett til å sitte i uskifte med felles barn. Særkullsbarn må samtykke til uskifte. Alternativt kan samboeren skifte med særkullsbarna og sitte i uskifte med de felles barna.

Samboere har færre rettigheter i et uskifte enn ektefeller. Etter loven omfattes kun disse verdiene:

• felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap
• bil og fritidsbolig med innbo som er brukt i fellesskap

Omfanget kan styrkes eller reduseres i et testament. Hvis det reduseres, skal samboeren ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Uskifte for samboere uten felles barn

En samboer som ikke har felles barn med avdøde, kan ikke sitte i uskifte. Det er heller ikke adgang til å fastsette en slik uskifterett i et testament.

Barns arverett

Barn arver alt hvis forelderen som er død:

• ikke etterlater seg ektefelle eller samboer som har rett på arv
• ikke har skrevet testament

Hvis det er flere barn, skal arven fordeles likt mellom dem. Er ett av barna døde, skal arven etter dette barnet fordeles likt mellom barnets barn (avdødes barnebarn).

Barn arver ingenting hvis:

• avdøde var gift, og den totale arven er under 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Da arver ektefellen alt.
• avdøde var samboer og de hadde felles barn, og den totale arven er under 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Da arver samboeren alt.

Barna kan ha rett til å overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi.

Barn arver alt, med unntak av et beløp tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, hvis:

• avdøde var samboer og de hadde felles barn
• ikke opprettet testament som begrenser arveretten

Barn arver til sammen ¾ hvis:

• avdøde var gift (ektefellen arver ¼ når dette blir et høyere beløp enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden)
• ikke opprettet testament som begrenser arveretten

Barns arverett hvis det er opprettet testament:

• barns arverett kan være begrenset ved testament slik at de samlet arver 2/3
• barns arverett kan være begrenset slik at hvert barn arver 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette kan gjelde ett eller flere av barna
• det kan være bestemt hvilke eiendeler barnet skal motta
• det kan være satt betingelser som særeie og avkortning for mottatte ytelser

Arverett for andre slektsarvinger enn barn, barnebarn og oldebarn  

Slektningsarvingene arver alt hvis:

• avdøde ikke etterlater seg barn eller ektefelle og
• ikke har skrevet testament hvor arven testamenteres til noen andre

Slektsarvingene arver halvparten hvis:

• avdøde var gift, og nærmeste slektning er andre arvegangsklasse (foreldre, søsken, søskens barn)
• ikke har skrevet testament hvor arven testamenteres til noen andre

Slektsarvingene arver ingenting hvis:

• avdøde hadde barn eller etterkommere av barn (barnebarn)
• avdøde var gift, og nærmeste slektning er tredje arvegangsklasse (besteforeldre, tante og onkel, fetter og kusine). Da arver ektefellen alt.
• avdøde var gift, og den totale arven er under 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Da arver ektefellen alt.
• avdøde har skrevet testament hvor arven testamenteres til noen andre