Mandat

Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett og er begrenset til den grunn som Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Fra 2013 skal kommisjonen også utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en slik avklaring krever det.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge omfanget av og innholdet i enkeltpersoners og gruppers eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn. Kommisjonens oppgave er å avklare i hvilket omfang det med grunnlag i langvarig bruk (hevd, alders tids bruk, lokal sedvanerett) er ervervet rettigheter til denne grunnen som ikke tidligere har oppnådd rettslig anerkjennelse. Kommisjonen skal derimot ikke tildele nye rettigheter til noen.

Kartleggingen skal skje på grunnlag av gjeldende nasjonal rett. I dette ligger det at kommisjonen skal bygge på alminnelige tingsrettslige prinsipper for rettserverv ved langvarig bruk slik disse er utviklet av Høyesterett, og hvor også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder.

Folkerettslige kilder kan ha betydning i den grad de omfattes av prinsippet om at norsk rett presumeres å samsvare med folkeretten, men vil som hovedregel ikke gi selvstendig grunnlag for anerkjennelse av rettigheter.

De praktisk viktigste ervervsgrunnlagene ved langvarig bruk er alders tids bruk og hevd. Begge ervervsgrunnlagene stiller krav om at bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang, og ha vært utøvd i den tro at bruken har vært berettiget.

Er vilkårene oppfylt, vil brukeren erverve en rett som tilsvarer den utøvde bruken. Den viktigste forskjellen mellom de to ervervsgrunnlagene er at alders tids bruk krever atskillig lengre bruksutøvelse enn hevd. Derimot vil det ved alders tids bruk bli stilt mindre strenge krav til brukens omfang, og kanskje særlig til dens intensitet.

Finnmarkskommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO konvensjon nr. 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter. Kommisjonens kartlegging skal imidlertid være etnisk nøytral, og derfor omfatte rettigheter som er opparbeidet av folk i Finnmark. Det avgjørende for om rettigheter vil bli anerkjent, vil med andre ord være den bruken som er utøvd – ikke brukernes etniske bakgrunn og tilhørighet.

Eksterne lenker:
• ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater 
• Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries (Engelsk)
• Justiskomiteens merknader i Innst. O. nr. 80 (2004-2005)