I forbindelse med toinstansreformen i strafferettspleien i 1995, ble Eidsivating lagdømme delt i to. Oppland, Hedmark og Romerikskommunene i Akershus, ble opprettet som eget lagdømme med sete på Hamar.
De to nye lagdømmene fikk navn etter de gamle lagtingene i middelalderen. Det gamle Eidsivatinget var knyttet til Mjøsa. På Magnus Lagabøters tid, ca 1274, ble Eidsivatinget holdt på Eidsvoll og omfattet samme område som det nye lagdømmet. Det var derfor naturlig at det nye lagdømmet, med sete i Hamar, ble kalt Eidsivating, Den resterende del av det gamle Eidsivating fikk navnet Borgarting lagdømme, oppkalt etter det gamle lagtinget for området rundt Oslofjorden som hadde tingsted ved Sarpsborg.
Den nye lagmannsretten var operativ på Hamar fra 1. august 1995.
Nyere historie
Fra 1. mars 2022 ble Eidsivating lagmannsrett utvidet ved at kommunene som sogner til Follo og Nordre Østfold tingrett ble innlemmet i lagdømmet. I den forbindelse økte den faste bemanningen med 5 dommere og 3 saksbehandlere.
Fremtidig utvidelse
På sikt skal også kommunene som sogner til Søndre Østfold tingrett overføres fra Borgarting lagmannsrett i Oslo til Eidsivating, noe som vil innebære en ytterligere bemanningsøkning. Det er foreløpig ikke fastsatt fra hvilket tidspunkt den videre utvidelsen skal skje.