Dom om digitalt grenseforsvar: Søksmålet fra Stiftelsen Tinius førte ikke fram
Saken gjelder hvorvidt Etterretningstjenestens adgang til tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon (TI) i bulk er i strid med Grunnloven, EMK og EØS-retten.
Stiftelsen Tinius og Tom Erik Thorsen saksøkte staten, og mente at TI innebærer vilkårlig masseovervåkning som blant annet krenker privatlivets fred og kildevernet. Retten konkluderte med at TI-regelverket i all hovedsak er forenlig med både Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og 10, samt EUs kommunikasjonsverndirektiv.
Dommen viser til at TI innebærer en gradvis prosess med krav om forhåndsgodkjenning av retten i flere trinn, hvor både filtrering av data og påfølgende søk må godkjennes. Retten legger særlig vekt på de omfattende kontrollmekanismene: domstolsbehandling før tiltak iverksettes, løpende tilsyn fra EOS-utvalget og muligheten for etterfølgende klage og kontroll. Selv om retten peker på en svakhet ved at enkeltpersoner ikke alltid får en begrunnet og bindende avgjørelse fra kontrollorganet, mener den at det samlede kontrollopplegget likevel er en tilstrekkelig ivaretakelse av rettssikkerhetsgarantiene.
Dommen avviser også at TI-regimet strider mot kildevernet, fordi selve innhentingen ikke automatisk gir innsyn i kildeidentifiserende opplysninger, og eventuelle slike opplysninger må godkjennes særskilt av retten.
Når det gjelder EØS-retten, legger retten til grunn at TI kun kan brukes ved alvorlige trusler mot nasjonal sikkerhet, og at loven setter klare betingelser og tidsbegrensninger.
Kravet om at staten var uberettiget til å drive bulkinnhenting etter bestemmelsene om midtpunkt- og endepunktinnhenting i §§ 6-9 og 6-10, ble avvist fordi saksøkerne manglet rettslig interesse.
Saksøkerne tapte dermed saken, og retten tilkjente staten sakskostnader.