Den faglige spesialiseringen i Oslo tingrett er organisert slik:
- Dommere i sju rettsavdelinger er spesialisert innenfor utvalgte fagfelt (moderat spesialisering).
- Dommerne i én avdeling (tidligere Oslo byfogdembete) er spesialisert innen konkurs, rekonstruksjon, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, notarial og midlertidig sikring.
Prøveprosjektet "Moderat spesialisering"
I 2020 startet et treårig prøveprosjekt med moderat spesialisering blant dommere og saksbehandlere i rettsavdeling 1-7.
Det kalles «moderat» spesialisering fordi de spesialiserte dommerne også arbeider med andre saksfelt. Om lag 25 % av sakstilfanget er innen spesialområdet, mens resten blir som før. Dette skal sikre at dommerne fortsatt har en allsidig erfaring fra mange retts- og samfunnsområder.
Omlag halvparten av de ca. 80 tingrettsdommerne i rettsavdeling 1-7 er spesialisert innen ett eller flere av disse fagfeltene:
- Sivile saker: Entreprise, store kommersielle tvister, patent- og immaterialrett og rettsmekling.
- Straffesaker: Saker der tiltalte er under 18 år og saksforberedelse i store straffesaker. Det blir også delvis spesialisering innen økonomiske straffesaker.
Også dommerfullmektiger og saksbehandlere omfattes av ordningen med moderat spesialisering. Dette gjelder blant annet ved oppnevning av bistandsadvokat under etterforskning, i saker om barnebortføring, forsvareroppnevninger etter straffeprosesslovens § 100 annet ledd (oppnevning av særlige grunner) og i farskapssaker.
Møter brukernes behov for spesialkompetanse
Domstolen skal oppfylle sitt samfunnsansvar enda bedre, ved å styrke kvaliteten på arbeidet, behandle sakene mer effektivt og møte brukernes behov for spesialkompetanse. Samfunnet blir stadig mer komplisert og spesialisert. Det stilles stadig større krav til effektivitet og kvalitet overfor dem som tilbyr tjenester, både i det offentlige og det private, og domstolene er intet unntak. Oslo tingrett vil imøtekomme behovet hos brukerne for mer spesialkunnskap og erfaring innen enkelte felt.
Domstolene spiller en fundamentalt viktig rolle i en demokratisk rettsstat ved å kontrollere de to andre statsmaktene, ved å være uavhengige og upartiske og ved å bidra til rettsenhet og rettsavklaring. Det er derfor bred politisk enighet om at domstolene bør være samfunnets viktigste og foretrukne organ for tvisteløsning. I dag ser vi en økende tendens til konfliktløsning gjennom nemnder og voldgiftsdomstoler, som på sikt kan svekke domstolenes rolle i samfunnet. Moderat spesialisering kan i dette perspektivet bidra til å snu denne utviklingen.