Tingretten skal ta stilling til om barnet skal tilbakeføres til bostedslandet eller ikke. Den som tar ut sak, er som regel mor eller far, for å få domstolens hjelp til å få barnet tilbakeført etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 (Haag 1980).
I tingretten har behandlingen av sakene blitt lagt til sju dommere og tre saksbehandlere i én avdeling. Domstoladministrasjonen har oppnevnt to av disse (f.t. Rikke Lassen og Hanne Signe Nymoen) som såkalte kontaktdommere, som inngår i et internasjonalt nettverk av dommere fra konvensjonslandene. De deltar på et årlig nordisk møte om barnebortføringssaker, og har kontakt med tilsvarende kontaktdommere i de andre konvensjonslandene, både om generelle spørsmål og om konkrete saker. I tillegg besvarer de andre henvendelser knyttet til både Haag 1980 og Haag-konvensjonen av 1996 om beskyttelse av barn.
Noen nøkkeltall fra sakene
I 2022 mottok Oslo tingrett 20 nye saker i barnebortføringssporet. Dette er omtrent like mange saker som tidligere år, men noe høyere enn i fjor. To av sakene gjaldt begjæringer i medhold av Haag 96-konvensjonen (barnebeskyttelseskonvensjonen, som Oslo tingrett også har ansvar for). De to sakene etter Haag 1996-konvensjonen kom fra svenske myndigheter og gjaldt anerkjennelse og fullbyrding av to svenske barneverndommer om akuttplassering.
Begjæringene om tilbakelevering etter Haag 1980-konvensjonen har kommet fra mange ulike land. I 2022 fordelte de 18 sakene etter barnebortføringskonvensjonen seg slik: 3 fra Polen, 2 fra Storbritannia, Belgia og Danmark, 1 fra Spania, Island, Latvia, Luxemburg, Østerrike, Sveits, Litauen, Sverige, Tyskland, USA og Tsjekkia.
Tolv av sakene om barnebortføring ble realitetsbehandlet, og i 11 av disse ble det holdt muntlige forhandlinger. 5 av sakene ble trukket etter frivillig retur av barnet. En av sakene gjaldt begjæring om ulovlighetserklæring etter barnebortføringsloven § 20 for et barn som var ulovlig bortført fra Norge.
De 12 sakene som ble realitetsbehandlet, endte slik:
- 8 saker endte med tilbakeføring av barnet til bostedslandet
- 4 saker endte med at det ikke ble retur av barnet
I de 4 sakene der barnet ikke ble returnert, ble unntaksbestemmelsen i barnebortføringsloven § 12 b anvendt i én av sakene. I de tre andre vurderte retten at det ikke var snakk om barnebortføring i konvensjonens forstand. I den ene saken hadde barnet sin «habitual residence» i Norge, og i de to siste sakene ble det lagt til grunn at den som hadde tatt med barnet til Norge, hadde foreldreansvaret alene.
6 av tingrettens avgjørelser ble anket, 3 av dem til Høyesterett. Alle ankene ble forkastet.
Saksbehandlingstiden varierer
Saksbehandlingstiden for tingretten har variert mye. To av sakene har hatt relativt lang saksbehandlingstid (112 og 70 dager), fordi det tok flere måneder å få brakt på det rene om bortfører oppholdt seg i Norge og eventuelt hvor.
For de andre sakene som ble realitetsbehandlet med muntlige forhandlinger, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 33 dager, altså godt under de seks ukene som loven gir anvisning på.
Total gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle de 18 sakene var 39 dager.