I 2024 ble endelig struktursaken for domstolene landet. Jeg er glad for at det ikke ble noen endringer for vår tingrett. Dette er det beste både for brukerne, oss ansatte og samfunnsøkonomisk. Dagens organisering er klart mer effektiv enn den vi hadde før strukturendringen i 2021. Vi får utnyttet både personalressursene, det tekniske utstyret og rettssalkapasiteten bedre ved å kunne samordne driften og saksavviklingen på de tre rettsstedene som inngår i tingretten. Vi har greid å etablere en virksomhetskultur hvor vi stiller opp for hverandre. Dette gjør at vi har de beste forutsetninger for å tilby innbyggerne i vårt område gode rettshjelpstjenester.
Målet både for oss som arbeider i den lokale tingretten, og for de øvrige ansatte i domstol-Norge, er å være den foretrukne tvisteløseren for befolkningen. For å nå dette målet, må politikerne være villige til å investere tilstrekkelige midler i domstolene. Domstolene fikk for 2025 et bedre budsjett enn de senere årene. Dette er nødvendig etter år med ansettelsesstopp for å få budsjettet til å gå opp. Etter min vurdering er grunnbemanningen i en del domstoler, inkludert vår, for dårlig. Ikke alle domstoler opplever det samme arbeidspresset. Utfordringen er å få allokert midlene dit det er størst behov. Domstoladministrasjonen arbeider med en ny bemanningsmodell for domstolene. Modellen vil bli presentert i 2025 og trolig implementert fra 2026. Jeg håper modellen vil medføre en mer rettferdig fordeling av midlene blant domstolene i Norge.
For vår domstol har utfordringene med for lav grunnbemanning medført økte saksrestanser i 2024. Særlig er dette påtakelig for straffesakene, som er det området hvor det er viktigst å ha korte saksbehandlingstider. I 2024 økte vår gjennomsnittlige saksbehandlingstid for denne saksgruppen med 41 dager, fra 88 dager i 2023 til 129 dager i 2024. Måltallet som Stortinget har satt for straffesakene er 90 dager.
En påtakelig utviklingstrend er økningen i kriminaliteten blant unge under 18 år. Vår domstol avviklet i 2022 13 hovedforhandlinger hvor ungdom under 18 år var tiltalt, i 2023 avviklet vi fire slike saker, mens vi i 2024 avviklet hele 28 hovedforhandlinger der ungdom under 18 år var tiltalt. I budsjettet for 2025 er det satt av midler for å utvikle et hurtigspor for unge lovbrytere i utvalgte deler av landet. Vår domstol er blant de som vil få etablert et hurtigspor for denne sakstypen. Hvordan løsningen konkret vil bli, er ennå ikke avgjort. Etter mitt skjønn er dette et veldig viktig og nødvendig tiltak for å få bukt med ungdomskriminaliteten. Like viktig er at det forebyggende arbeidet som gjøres i kommunene og av barnevernet, prioriteres. Regjeringen nedsatte i 2024 en ekspertgruppe som skal foreslå tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Tingrettsdommer Håkon Schei Mentzoni har permisjon fra vår domstol for å være sekretariatsleder for ekspertgruppen. Ekspertgruppen vil ventelig komme med sin rapport i 2025.
I 2025 ser vi fram til å ta i bruk kunstig intelligens (Microsoft Copilot) i domstolen. Jeg tror dette verktøyet vil få stor betydning for arbeidet i domstolene. Å behandle like saker likt er en grunntanke i vårt rettssystem. Kunstig intelligens, håndtert på riktig måte, vil åpenbart kunne bidra til at vi i enda større grad greier å oppfylle dette målet.
I 2025 skal vi også videre med planene for å bygge et nytt tinghus i Lillestrøm. Dagens tinghus er for lite for virksomheten og ikke tilpasset dagens krav til en moderne rettsbygning. Leiekontrakten i Lillestrøm utgår i februar 2029. Målet er at et nytt tinghus i Lillestrøm skal kunne tas i bruk høsten 2028.
Jeg avslutter også i år med følgende setning: Domstolen er en innholdsrik og spennende virksomhet som vi er heldige å få arbeide i. Dette setter vi pris på hver dag.
Odd Magne Gjerde
Sorenskriver