Domstolene har frem til 1. juni 2021 ikke hatt et godt nok verktøy for å kunne ta ut statistikk for tolkebruk i rettsmøter. Nedre Romerike tingrett (i tillegg til enkelte andre domstoler) brukte en tolkebestillingsløsning som ga en viss pekepinn på omfanget av tolkebruk. Denne løsningen ble tatt i løpet av bruk av alle domstoler i 2021. Fra 1. juni 2021 ble den tatt i bruk i Romerike og Glåmdal tingrett. Dette innebærer at tallene under gir en viss pekepinn på bruk av tolk i vår domstol for 2021.
Det er politiet som bestiller tolk til fengslingsmøtene, slik at for fengslinger har vi dessverre ikke mulighet til å ta ut statistikk for tolkebruken.
I alle sakstyper, unntatt fengslingene, ble det i 2021 tolket på 36 språk i Romerike og Glåmdal tingrett. De tre språkene det ble tolket mest på var polsk, litauisk og arabisk.
Kostnader til tolk
I tabellen under vises utgiftene til tolker i de tre domstolene Glåmdal tingrett, Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett for årene 2018 - 2020. Tallene for 2021 er summen for de tre domstolene tom. 25. april, summert med kostnadene for Romerike og Glåmdal tingrett fra 26. april.
| År | 2018 | 2019 |
2020 | 2021 |
| i tusen kr | 7 180 | 6 506 | 7 464 | 7 476 |
Tolkens kvalifikasjoner
I 2021 var 91 prosent av de innkalte tolkene statsautoriserte tolker/translatører eller tolkeutdannede. Det er tolkene i kategori A-D i tabellen under.
| A Tolker med bachelorgrad og statsautorisasjon | 15 prosent |
| B Tolker med enten bachelorgrad eller statsautorisasjon og grunnutdanning (30 stp.) | 57 prosent |
| C Tolker med statsautorisasjon | 2 prosent |
| D Tolker med grunnutdanning (30 stp.) | 17 prosent |
| E Tolker med grunnleggende opplæring | 4 prosent |
| H Ingen kategori/mangler nivå | 5 prosent |