Sorenskriverembetene i Norge ble opprettet i 1591. Øvre Romerike tingrett stammer fra et av de opprinnelige sorenskriverembetene. Den første kjente sorenskriveren i distriktet er nevnt med navn i 1594 og bodde på gården Sørum i Gjerdrum.
Arbeidsoppgaver har kommet og gått gjennom tidene. De viktigste saksområdene har vært tvistesaker og andre sivile saker, straffesaker, dødsboskifte og konkurs, tvangsauksjoner, notarialforretninger og vielser, føring av handelsregisteret og tinglysing.
Til sorenskrivernes 400-årsjubileum i 1991 skrev sorenskriver Ragnar Dietrichs en bok om Nes sorenskriverembete. Den gir bl.a. en fin oversikt over tiden før Nes sorenskriveri ble skilt ut fra Øvre Romerike og et godt innblikk i arbeidsforholdene og hverdagen ved et lite sorenskriverkontor på Romerike. Den er tilgjengelig her:
Ragnar Dietrichs bok om Nes sorenskriverembete
Karl Henrik Engelhart Laache har skrevet en masteroppgave i 2016 som heter «Bygdetingets funksjon på 1700-tallet – En nærstudie fra Øvre Romerike med fokus på tinget som arena for samhandling mellom allmue og embetsmenn». Den kan lese her.
Sorenskriverembetets navn og grenser
Embetet het Øvre Romerike sorenskriveri fra opprettelsen og til 1844. Embetet ble delt i 1844, og vi fikk Eidsvoll sorenskriveri i nord og Nes sorenskriveri i sør. Den gangen ble økning i arbeidsmengde forsøkt møtt med opprettelse av nye sorenskriverembeter og omregulering av domssognet. Gjennom årene har det vært flere endringer av kommuneinndelingen mellom rettsdistriktene. Ullensaker gikk først til Nes ved delingen i 1844 og så tilbake til Eidsvoll ved en større omregulering av distriktene i 1913.
Etter at domstolloven av 1915 trådte i kraft i 1927 ble sorenskriverembetets domstol kalt herredsrett. Fra 2002 skiftet sorenskriverembetet og domstolen navn til tingrett. "Sorenskriver" er beholdt som betegnelse på lederen av tingretten.
I 2006 ble Nes tingrett nedlagt og domssognet delt mellom Eidsvoll tingrett og Nedre Romerike tingrett. Samtidig fikk Eidsvoll tingrett tilbake sitt gamle navn og heter fra 1. januar 2006 Øvre Romerike tingrett.
Bevarte arkiver
Øvre Romerikes arkivserier på Statsarkivet i Oslo starter med tingbøker (rettsprotokoller fra tingene) fra 1651, pantebøker (protokoller med avskrifter av tinglyste dokumenter) fra 1668 og skifteprotokoller fra 1683.
Oversikter finnes på Arkivportalen for Øvre Romerike sorenskriveri her:
Arkiv Øvre Romerike sorenskriveri 1651-1867
og Eidsvoll tingrett her:
Arkiv Eidsvoll tingrett 1784-1990
Arbeidsforhold
Folketellingen 1801 viser at gamle Øvre Romerike sorenskriveri før delingen hadde en edsvoren fullmektig (dommerfullmektig), en skriverkarl og to skriverdrenger. Etter delingen hadde Eidsvoll sorenskriveri en fullmektig og en kontorbetjent, mens Nes sorenskriveri hadde to kontorbetjenter i tillegg til fullmektigen.
Rettsmøtene ble holdt på tingreisene i tinglagene (kommunene). Det var faste tingdager og tingsteder. På ett og samme ting ble tvistesaker og straffesaker påbegynt eller behandlet videre og dokumenter ble "tinglest" (tinglyst).
På 1800-tallet ble tingene holdt på lensmannsgårdene inntil kommunene fikk egne herredshus senere i århundret; da begynte man å bruke kommunenes forsamlingshus som rettslokale. Ekstrarettsaker ble dels holdt ute på befaringer og dels på sorenskriverens kontor. Skiftesamlinger ble berammet særskilt. Tingordningen ble avviklet i 1927.
I 1925 skriver sorenskriveren i Eidsvoll et brev til Justisdepartementet og ber om å få en ny fast kontorbetjentstilling. Siden 1919 har embetet stadig hatt skiftende ekstrahjelp i tillegg til de to faste betjentene for å holde seg à jour. De må ofte arbeide til klokken åtte om kvelden seks dager i uken; sorenskriveren må regelmessig arbeide også om søndagen. Personalet hadde for første gang sommerferie i 1923.
Han legger ved en forretningsstatistikk for 1921-1923. Her finner vi sakstyper som vi ikke har i dag, men det mest bemerkelsesverdige er reisene i domssognet. Sorenskriveren hadde selv årlig over 100 dager og over 4000 km i reisestatistikken, fullmektigen nesten det samme. De faste tingene ble da holdt i kommunelokalene i Eidsvoll og Ullensaker.
Antallet ansatte økte. Den første embetsdommeren i Eidsvoll i tillegg til sorenskriveren ble utnevnt i 1985. Det var fortsatt få herredsrettsdommere i tillegg til landets sorenskrivere på denne tiden. På midten av 1980-tallet var det to dommerfullmektiger og åtte funksjonærer ved embetet. Halvparten av funksjonærene jobbet med tinglysing. På 1970-tallet hadde antallet tinglysinger økt kraftig, og mange steder ble restansene store. Forholdene endret seg da tinglysingen gikk over på elektronisk grunnbok på slutten av 1980-tallet, og datamaskinene gjorde sitt inntog på sorenskriverkontoret.
Tinglysingen ble overført til Statens kartverk i 2004. Det siste dokumentet ble tinglyst i Eidsvoll tingrett 10. juni 2004. Vi var en av de første tingrettene som sluttet med tinglysing fordi vi etter sommeren skulle flytte inn i et nytt tinghus hvor denne funksjonen etter planen ikke var ivaretatt.
Handelsregisteret ble overført til Foretaksregisteret i Brønnøysund da det ble opprettet i 1988.
Oslo lufthavn Gardermoen ligger i Ullensaker kommune som hører til Øvre Romerike tingrett. Byggingen og åpningen i 1998 av landets hovedflyplass har fått mange og store ringvirkninger i distriktet. Ved domstolen fikk vi en stor økning i antall saker.
Den første vielsen
Borgerlig vielse ble innført i 1845 for par som ikke var medlemmer av statskirken. Den første vielsen hos sorenskriveren i Eidsvoll fant sted i 1864. Den gangen hadde ikke dommerne sorte kapper, men de hadde embetsuniform, noe som vi kan se på det kjente maleriet "Eidsvold 1814" som henger i Stortinget.
Vi kan tenke oss at sorenskriveren var iført sin uniform da han tok i mot det unge paret og deres forlovere.
«År 1864 den 24de October blev Notarialforretning afholdt paa Eidsvold sorenskrivercontor gaarden Rolighed ved sorenskriver Alsing i Overvær af Cand. A. Lorentzen som Notarialvidne.
Hvorda for Administrator var fremmødt Ungkarl Hans Hansen Milli og Pige Elen Kristine Andreasdatter, der agte at indtræde i Ægteskab. De foreviste Attest fra Provst Vogt hersteds av 15 Septbr 1864 ifølge hvilken Pigen har udmeldt sig af statskirken samt Koppeindpodningsattest af 10 Octbr 1842 fra A. Øyen, ifølge hvilken hun er vaccineret, attest med Paategning af Prost Stenersen af 3 Juli 1858 om, at Hans Hansen i Nannestad har udmeldt sig af Statskirken og attest fra Hjælpevaccinatrice Vilhelmine Isaksen, om at han er vaccineret.
Videre comparerede [fremmøtte] Gaardmandssøn Halvor Olsen Milli og Gaardmand Bernt Andersen Rikardsbraaten, hvilke erklærede nøie at kjende det mødende Pars Forhold og som Forlovere at kunne indestaa for, at der Intet er til Hinder for Ægteskabets Indgaaelse i Anledning av hvilket Forløfte de betydedes Criminallovens Bestemmelse i Cap 21 § 23.
Hans Hansen og Elen Andreasdatter erklærede sig derefter høitideligen for Ægtefolk og ville til Bevis derfor blive meddelte denne Forretning i Beskrevet Stand.
Forretningen derefter sluttet og underskrevet.»
Protokollen er signert av sorenskriveren som notarius og hans edsvorne fullmektig som notarialvitne. (Avskriften her er forkortet.)
Vi ser av den håndskrevne notarialprotokollen at ekteskapsvilkårene ble prøvet før ekteskapsinngåelsen. Koppevaksinasjon var et av vilkårene. Den neste vielsen som vi finner i protokollen var i 1871. Da bruden var enke, ble det protokollert at boet etter den avdøde mannen var skiftet, for dette var også et ekteskapsvilkår, den gangen som nå. Sorenskriverembetet kontrollerte ekteskapsvilkårene ved borgerlig vielse frem til 2004 da folkeregisteret overtok prøvingen.
Sorenskrivergårdene
Sorenskriverne hadde i likhet med bl.a. fogdene og prestene en embetsgård. Dette var opprinnelig en del av deres godtgjørelse. Sorenskrivergården tjente både som bolig og kontorlokale for embetet.
Inntil delingen av embetet i 1844 bodde de fleste sorenskriverne i Øvre Romerike i Ullensaker.
Johan Koren, som var sorenskriver i Øvre Romerike 1797-1815, var gift med Christiane Koren som skrev "Moer Korens Dagbøger". De flyttet til sorenskrivergården Hovin etter at forgjengeren i embetet hadde flyttet ut. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll kom flere av representantene på besøk, noen av dem var slektninger.
Sorenskriverfruens dagbøker finnes på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket), bind 1 og 2:
Etter Koren ble Laurentius Borchsenius sorenskriver; han satt på Plogstad gård på Kløfta i Ullensaker. Etter hans død ble embetet delt, og gården fortsatte som skrivergård for Nes sorenskriveri frem til Ullensaker gikk til Eidsvoll sorenskriverembete fra 1914 og deretter solgt.
Etter delingen av Øvre Romerike sorenskriveri i 1844 fikk den nordre delen sete i Eidsvoll. Eidsvoll var et eldgammelt tingsted, for her ble Eidsivatinget holdt i middelalderen. Utredningen av behovet for deling, lokaliseringen, navnet på sorenskriverembetet, delingen av panteregisteret (grunnboken) osv. finnes i Departements-Tidende 1844, se her: Departements-Tidende 1844. Da en slik deling ikke krevde noen lovendring eller bevilgning av penger, ble ikke opprettelsen av et nytt sorenskriverembete forelagt Stortinget. De nye sorenskriverne måtte etter den vanlige ordningen den gangen dekke den gamle sorenskriveren Borchsenius` pensjon av sine gebyrinntekter.
Fra 1845 ble Rolighed gård brukt som skrivergård i nye Eidsvoll sorenskriveri. I folketellingen 1865 bor sorenskriveren her med sin frue, husholderske, kokke, stuepike og tjenestepike. Til husholdet hører også hans edsvorne fullmektig og en kontorbetjent. Eidsvoll En gårdsgutt og budeie bodde også på gården, for gården hadde 3 hester, 7 kuer, 15 sauer og 2 griser. På sorenskrivergården Plogstad i Ullensaker var det enda flere tjenestefolk.
Velstanden var stor på sorenskrivergårdene på denne tiden. Den største inntektskilden var sportler (gebyrer) knyttet til eiendom som på en eller annen måte skiftet eier, ved auksjon eller dødsboskifte og ved tinglysing av skjøtene og pantobligasjonene.
På 1870-tallet begynte sorenskriverne å gå over på fast godtgjørelse som både skulle dekke hans egen lønn og kontorholdet; det gikk mot mer nøkterne tider for sorenskriverstanden. Sorenskriverens ansatte ble fortsatt lønnet av ham personlig, men på 1910-tallet ble de statsansatt, fikk lønn direkte fra staten og ble medlem av Statens pensjonskasse.
Fra 1902 var gården Linløkken sorenskrivergård en kort periode. I 1928 ble Wergelandshaugen ny sorenskrivergård. Gården ligger nedenfor Eidsvoll kirke. Dette var den siste kombinerte sorenskriverbolig og sorenskriverkontor i Eidsvoll. I 1976 tok den gamle skrivergårdtradisjonen slutt ved embetet.
Fra 1976 til 2004 hadde Eidsvoll sorenskriverembete kontorlokaler og to rettssaler i SG-senteret i Sundet. Her ble det etter hvert svært trangt om plassen.
16. august 2004 flyttet Eidsvoll tingrett inn i nytt tinghus ved gamle Eidsvoll jernbanestasjon. Tingrettens lokaler medregnet rettssalene økte i samlet areal fra 600m2 til over 2000 m2.
Ved innflyttingen i 2004 hadde tingretten en sorenskriver, to tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger, en kontorleder og syv saksbehandlere.
Kilder/Litteratur
Arnet Olafsen, Våre sorenskrivere, to bind 1940-1945
H. Nesten, Ullensaker, En bygdebok, første bind 1927, s. 594
Birger Kirkeby, Eidsvoll bygds historie, bind II-3, 1961, s. 427
Ragnar Dietrichs, Nes sorenskriverembete, 1991
Departements-Tidende 1844, s. 608, 609ff
Tingbøker, Eidsvoll sorenskriverembete, Statsarkivet i Oslo
Justisdepartementet, 2. sivilkontor C, Riksarkivet