Juridiske begreper

Kommisjonen har utarbeidet en ordliste med forklaring av de mest relevante juridiske begreper.

De fleste av disse begrepene utdypes ytterligere her. Nedenfor er kort-versjonen:

Alders tids bruk
Den som i lang tid har brukt en fast eiendom, f.eks. et grunnstykke, og trodd at man var eier eller bruksrettshaver, kan gjennom reglene om alders tids bruk bli grunneier, eller erverve ulike bruksrettigheter til eiendommen. Visse vilkår må være oppfylt.

Allemannsrett
En rettighet til utmarksbruk som ligger til et ubegrenset antall personer.

Allmenning
Utmarksområder hvor befolkningen i  nærliggende bygder har ulike bruksrettigheter. I Norge er det i dag to hovedtyper allmenninger; statsallmenninger og bygdeallmenninger.

Allmenningsrett
En fellesbetegnelse på rettigheter som gjelder i en allmenning.

Bruksrett
Begrenset rett til å bruke en ting, for eksempel en fast eiendom, selv om man ikke eier den.

Bygdelag
Bygdelag er en betegnelse som har sitt grunnlag i de gamle norske lovene fra 1200-tallet og tidligere. Uttrykket kan både være en betegnelse på de som bor i en bygd som har rettigheter i den nærliggende utmarka, og en betegnelse på det området rettighetene gjelder. Det må ikke forveksles med "bygdelag" som betegnelse på en bygdeforening. 

Bygdelagsrett
En rett som tilfaller alle som bor i en bygd, uavhengig av om de er medlem av en eventuell bygdeforening. En bygdelagsrett er et typisk eksempel på en kollektiv rett.

Eiendomsrett
Eierens rett til å bruke og utnytte sin eiendom, for eksempel et utmarksareal.

Festnede rettsforhold
Læren om festnedede rettsforhold innebærer at dersom en faktisk tilstand vedvarer tilstrekkelig lenge og blir akseptert av størsteparten av befolkningen i et område, kan den faktiske tilstanden festne seg som gjeldende rett.

Hevd
Den som har brukt et område i over 20 år og trodd at man eide dette, kan gjennom reglene om hevd bli eier av området. Den som har brukt et område i minst 20 eller 50 år, i den tro at man hadde bruksrett kan hevde bruksrett. Visse vilkår må være oppfylt.

Individuelle rettigheter
Rettigheter som ligger til én person, et hushold eller en familie.

Kollektive rettigheter
Rettigheter som ligger til en gruppe, for eksempel en reindriftssiida eller befolkningen i en bygd eller grend. Kollektive rettigheter kan også ligge til større grupper, for eksempel kommunens eller fylkets innbyggere.  

Lokal fortrinnsrett
En rettighet lokalbefolkningen har foran andre rettighetshavere i kraft av å være lokalbefolkning. Der noen har fortrinnsrett er ikke andre uten rettigheter, men disses rettigheter må vike for lokalbefolkningens blant annet ved ressursknapphet.  

Rettslig disposisjon
Fellesbetegnelse på en avtale eller erklæringer som gir rettigheter og plikter for de som er omfattet av avtalen eller erklæringen. Et eksempel kan være en forpaktningsavtale. En statlig rettslig disposisjon er en avtale eller en erklæring der staten er den ene part.

Rettsoppfatning
Oppfatning av hva som er gjeldende rett. En lokal rettsoppfatning er hva befolkningen i et område anser som riktig og rettferdig ut fra forholdene i området, og derfor retter seg etter.

Sedvane
En brukeller praksis som noen, for eksempel befolkningen i et lokalsamfunn eller en gruppe næringsutøvere, følger fordi de føler seg forpliktet til det eller føler det er riktig.

Sedvanerett
Ulovfestede rettsregler som dannes ved at sedvaner følges over så lang tid at de etter hvert blir oppfattet som rettslig forpliktende.

Selvstendig rettsgrunnlag
En rettighet som har et selvstendig grunnlag gjelder ved siden av og uavhengig av loven. Rettigheten vil bestå også om de lovene som regulerer den, skulle bli endret eller opphevet.

Særlig rett
En særlig rett (særrett) er betegnelsen på en rettighet som i innhold og omfang går ut over de rettighetene som generelt gjelder i et område, for eksempel en allmenning.

Tålt bruk
Tålt bruk innebærer at grunneieren tillater eller tolererer at eiendommen blir brukt, men uten at brukeren har noen egentlig rett til bruken. Et typisk eksempel på tålt bruk er at en grunneier tillater at naboen driver hogst eller fiske på sin eiendom.

Se også ofte stilte spørsmål