Lovgrunnlag

Etter mange år med usikkerhet omring rettighetsforholdene i Finnmark ble Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) vedtatt våren 2005. Lovvedtaket hadde støtte av et stort og tverrpolitisk flertall i Stortinget. Gjennom omfattende konsultasjoner med Stortingets Justiskomité, hadde også Finnmark fylkesting og Sametinget en aktiv rolle i utformingen av lovvedtaket.

Ved finnmarkslovens ikrafttredelse ble de områdene i Finnmark som tidligere ble forvaltet av staten ved Statskog SF, overført til Finnmarkseiendommen. Mesteparten av grunnen i fylket er med dette overført fra statlig til lokalt eierskap gjennom Finnmark fylkestings og Sametingets rolle i oppnevningen av Finnmarkseiendommens styre. Omorganiseringen av eierforholdene medfører likevel ingen endelig avklaring av rettighetsforholdene i fylket.

I motsetning til hva som gjelder for en rekke andre utmarksområder i Norge, har det i Finnmark aldri vært foretatt en generell kartlegging av i hvilken grad den lokale befolkningen gjennom langvarig bruk har opparbeidet seg rettigheter til land og vann. Det må derfor antas at befolkningen i fylket kan ha ervervet rettigheter på et slikt grunnlag, men uten at rettighetene har oppnådd formell anerkjennelse, for eksempel gjennom en rettskraftig dom.

Ved siden av reglene om etableringen av Finnmarkseiendommen, har finnmarksloven derfor også bestemmelser om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter.

For å besørge denne rettighetskartleggingen oppnevnte Regjeringen ved kgl. res. 14. mars 2008 en egen kommisjon (Finnmarkskommisjonen). Finnmarkskommisjonen skal foreta en systematisk og områdevis kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark.

Etter loven er kartleggingen begrenset til grunn som Finnmarkseiendommen overtok 1. juli 2006, og som tidligere lå til Statskog SF. Kartleggingen omfatter dermed også grunn som Finmarkseiendommen etter denne datoen har solgt til private eller offentlige rettssubjekter. Derimot faller grunn som Finnmarkseiendommen ikke overtok 1. juli 2006, for eksempel fordi den da var i privat eller kommunalt eie, utenfor kartleggingen.

Hensikten med Finnmarkskommisjonen er å få til en raskere og mer fullstendig avklaring av rettighetsforholdene på Finnmarkseiendommens grunn enn hva som hadde vært mulig gjennom de vanlige domstolene. Riktignok kan enhver som gjennom langvarig bruk mener å ha ervervet rettigheter til grunn og ressurser reise sak for domstolene for å få anerkjent sin rettslige posisjon, men dette ville ikke medføre noen systematisk gjennomgang av rettighetsforholdene. Fordi det er kostbart å føre saker for domstolene, er det også en fare for at bare de som har økonomi til å føre en rettssak ville få kartlagt sine rettigheter.

Lovreglene om Finnmarkskommisjonens sammensetning, mandat og arbeidsmåte mv. er i hovedsak gitt i finnmarksloven kapittel 5 (særlig §§ 29 til 35 og §§ 44 til 47, jf. også § 5). Disse reglene er utfylt ved nærmere bestemmelser i forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark, gitt ved kongelig resolusjon 16. mars 2007.

Eksterne linker
• Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke
• Forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark
• Kongelig resolusjon om oppnevning av Finnmarkskommisjonen