Utfyllende om arbeidsmåten

Finnmarkskommisjonens arbeidsmåte er regulert i finnmarksloven §§ 30 til 35. Her fremgår at kommsjonen skal inndele Finnmark i utredningsområder (felt), har ansvaret for å opplyse saken, kan oppnevne interesserepresentanter og skal avgi en rapport med konklusjoner.


Inndele i utredningsfelt

Kommisjonen avgjør selv i hvilket område/felt den skal starte sitt arbeid, og i hvilken rekkefølge de ulike feltene skal behandles. Ved avgrensningen av feltene, skal kommisjonen vektlegge hva som er naturlig og hensiktsmessig ut fra områdenes utstrekning, og deres rettslige og historiske sammenheng. Kommisjonen skal også se hen til behovet for avklaring av rettighetsforholdene i området.

Kunngjøre utredningsfelt

Før kommisjonen starter med å kartlegge rettighetene i et område, skal den kunngjøre et felt med  oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg. Kunngjøringen skal skje på kommisjones nettside og i lokale medier, og vil opplyse hvordan man melder inn rettigheter til utredning i kommisjonen. 

Representanter for rettighetshavere og brukerinteresser i vedkommende utredningsområde skal varsles særskilt. Det samme gjelder Sametinget, Finnmark fylkesting, Finnmarkseiendommen og de berørte kommunene.

Kommisjonen har også valgt å holde informasjons-/folkemøte(r) i hvert felt etter at det er kunngjort og arbeidet er i startfasen.


Opplyse saken

Finnmarkskommisjonen har hovedansvaret for sakens opplysning. I en alminnelig rettssak påligger det partene å gi domstolene de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken.

Kommisjonen vil dermed selv måtte sørge for at de faktiske og historiske forholdene som er nødvendige for å avklare rettighetsforholdene, blir forsvarlig utredet. Som ledd i saksopplysningen kan kommisjonen innhente muntlige forklaringer og skriftlig materiale. Kommisjonen kan også iverksette undersøkelser og utredninger om faktiske, historiske og rettslige forhold av betydning for dens konklusjoner. Blant annet kan kommisjonen benytte seg av eksterne sakkyndige.

Partene i saker/rettighetsmeldinger som kommisjonen behandler har rett til å gjøre rede for faktiske og historiske forhold som har betydning for vurderingen av deres krav, og til å føre bevis om slike forhold. Dette fritar ikke kommisjonen fra dens ansvar for å opplyse saken, men aktiv opptreden fra partene kan bidra til at kommisjonens avgjørelser treffes på et bredest og best mulig grunnlag.

I et felt avholder kommisjonen ett eller flere høringsmøter. Hensikten med høringsmøtene er å opplyse om bruken av utmarka i feltet og å belyse de rettighetsmeldingene som er fremsatt for kommisjonen. De fleste høringsmøtene starter med innledende rundebordsamtale mellom kommisjonens medlemmer og inviterte informanter, og deretter behandles de enkelte rettighetsmeldingene.

Kommisjonen kan også gjennomføre områdebesiktigelser/befaringer for å gjøre seg kjent med områdene eller for å opplyse saken.

Interesserepresentanter

For å ivareta partenes interesser kan kommisjonen også oppnevne representanter for ulike interessegrupper som kan følge dens arbeid. 

Interesserepresentantene skal ved å følge kommisjonens arbeid, bidra til å  sikre et bedre grunnlag for kommisjonens arbeid og rapport, blant annet ved å gi innspill til sakkyndige utredninger og annet materiale. De bistår også kommisjonen med faktaopplysninger og navn på personer som kan belyse bruken av grunn og ressurser i feltet, og at de videreformidler informasjon til den interessegruppen de representerer.

Interesserepresentantene deltar ikke i kommisjonens interne drøftinger. Ordningen er et rettshjelpsliknende tiltak for å ivareta partenes interesser. Interesserepresentantene er derfor ment å skulle fungere som talspersoner for den interessegruppen som de er oppnevnt for. 

Mer om kriteriene og retningslinjene for interesserepresentanter


Kommisjonens konklusjoner - rapport

Når kommisjonen har fullført utredningen i et felt, skal den avgi en rapport. Rapporten skal blant annet angi hvem som etter kommisjonens mening er eier av grunnen i feltet, om andre har bruksrettigheter der, og i tilfelle hvem dette er og hva slags bruksrettigheter det er tale om. Det skal også fremgå hvilke saksforhold kommisjonen bygger sine konklusjoner på.

Videre saksgang

Finnmarkseiendommen plikter å ta stilling til kommisjonens rapport og konklusjoner. Er den enig med kommisjonen skal den tinglyse de aktuelle rettighetene. I slike tilfeller vil dermed kommisjonens konklusjoner ha samme virkning som en rettskraftig dom.

Dersom Finnmarkseiendommen eller andre parter er uenige om rettigheter i områder som kommisjonen har behandlet, kan de be kommisjonen om å mekle mellom dem.

Partene kan bringe saken inn for Utmarksdomstolen for Finnmark, som avsier bindende dommer om rettigheter til Finnmarkseiendommens grunn. Utmarksdomstolens dommer kan ankes til Høyesterett.

Informasjon - om sakens viderebehandling, eksempel i felt 6 Varangerhalvøya vest


Kommisjonens arbeid i et felt