Kulturminne
Riksantikvaren vedtok 18. november 2014 å frede Høyesteretts Hus som kulturminne.
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør samt løst inventar som er spesialtegnet til bygningen.
Høyesteretts Hus er den første formålsbygde justisbygningen i hovedstaden, etter 1814. Bygningen er en ruvende monumentalbygning i italiensk nyrenessansestil, oppført i perioden 1896 – 1903, etter tegninger av arkitekt Hans Jacob Sparre for å huse Høyesterett, Lagmannsretten og den sivile domstol, senere kalt Byretten.
Fra 1996 har bygningen kun huset Høyesterett og fikk derved navnet Høyesteretts Hus. Bygningen er av gjennomgående høy arkitektonisk kvalitet, gjennomført helt ned til spesialtegnete møbler og lamper. I forbindelse med overtagelsen ble det i perioden 1994 – 1996, gjennomført en omfattende restaurering av bygningen.
I 1895 bevilget Stortinget penger til å forberede arbeidet med Justisbygningen. Bygget skulle huse alle tre rettsinstanser; byretten, lagmannsretten og Høyesterett. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i mars 1898 var det kommet inn 23 forslag.
Arkitekt Sparres idé var en horisontal funksjonsdeling av bygget tilsvarende de tre rettsinstansene. Rettssalene lå i hver sin etasje og ble gitt et verdig og monumentalt preg.
Tomten var lang og smal. Dette bød på arkitektoniske utfordringer som Sparre løste på en særdeles elegant måte. Han la førsteinstans, byretten, i første etasje med fasade og egen inngang fra Grubbegaten.
Lagmannsretten plasserte Sparre i andre etasje. Dette var den største rettssalen og et imponerende inngangsparti førte via en stor vestibyle og en elegant trappehall opp til rettssalen.
Høyesteretts rettssal lå i tredje etasje med elegant overlys og vinduer og inngang fra Akersgaten.