Gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak om å nekte innsyn i dokument under saksforberedelse
Høyesteretts dom, 21.06.2013, HR-2013-01318-A, (sak nr. 2012/1740), sivil sak, anke over dom
Staten v/Skattedirektoratet (advokat Nils Sture Nilsson) mot Arcade Drilling AS (advokat Hanne Skaarberg Holen)
Dommere: Tønder, Normann, Indreberg, Utgård, Tjomsland
Saken gjaldt gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak om å nekte innsyn i dokument under saksforberedelsen forut for ligningsvedtak, jf. ligningsloven § 3-4.
Etter at Økokrim hadde gjort beslag i en betydelig dokumentmengde i selskapets lokaler, fikk Skatt vest tilgang til dokumentene med sikte på en ligningsmessig behandling. Skattyter krevde overfor Skatt vest innsyn i dokumentene. Kravet ble nektet av ligningskontoret, og etter klage ble opprettholdt av Skattedirektoratet. Saken var for Høyesterett begrenset til dokument som hadde tilknytning til den interne saksbehandling i ligningsforvaltningen, av lagmannsretten rubrisert i fire grupper. Lagmannsretten hadde gitt skattyter medhold i kravet for samtlige fire grupper og kjente vedtaket ugyldig for disse.
For så vidt gjaldt den første gruppen – korrespondanse mellom saksbehandler i Skatt vest og en spesialrådgiver i Skattedirektoratet – ble statens anke tatt til følge. Ligningsloven § 3-4 nr. 2 bokstav c gir unntak fra innsynsretten for dokument som er utarbeidet for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen. Høyesterett fant at unntaket kom til anvendelse da både Skatt vest og Skattedirektoratet tilhører ligningsforvaltningen.
Den andre gruppen gjaldt også korrespondansen mellom saksbehandleren i Skatt vest og spesialrådgiveren i Skattedirektoratet, men begrenset til korrespondanse som inneholdt faktiske opplysninger, sammendrag eller annen bearbeiding av faktum. Høyesterett kom til at det ikke gjelder tilsvarende rett til innsyn for denne dokumentkategori tilsvarende det som følger av forvaltningsloven § 18 c. Forholdet til EMK kom man tilbake til.
En tredje gruppe gjaldt korrespondanse mellom spesialrådgiveren og en tjenestemann ved Finansdepartementets skattelovavdeling. Også denne korrespondansen ble ansett å falle inn under unntaket i § 3-4 nr. 2 bokstav c, men da for alternativet dokument utarbeidet av "valgt, oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig".
En fjerde gruppe gjaldt dokument som ble sendt Økokrim av saksbehandler i Skatt vest som var avgitt til Økokrim i forbindelse med den strafferettslige etterforskningen, og der Skatt vest mottok disse som gjenpartsadressat. Høyesterett kom til under henvisning til samarbeidsavtale mellom politi/påtalemyndighet og ligningsmyndigheten at avgivelsen av saksbehandleren til Økokrim ikke medførte at dokumentene ble ansett innhentet utenfor ligningsforvaltningen, og at unntaket i § 3-4 nr. 2 bokstav c gjaldt også her.
Siden det var sendt varsel om tilleggsskatt, kom EMK artikkel 6 til anvendelse. Høyesterett kom til at dette innebar en utvidet innsynsrett for faktiske opplysninger som kan ha betydning som bevis i sak om tilleggsskatt, i samme utstrekning som de ville hatt i en ordinær straffesak hvor de samme problemstillinger er reist. Da spørsmål om innsynsrett på dette grunnlag kunne reises for dokument i den andre og fjerde gruppen, og Skattedirektoratet ikke hadde foretatt noen konkret vurdering av det enkelte dokuments betydning som bevis i sak om tilleggsskatt, ble vedtaket opphevet for dokumentene i disse to gruppene.