Alkoholreklame på idrettstøy

Dommere: Lund, Tjomsland, Utgård, Rieber-Mohn, Holmøy

Saken gjaldt spørsmålet om draktreklame med sekundære forretningskjennetegn, som samtidig er varemerke for øl og mineralvann, rammes av forbudet mot alkoholreklame i alkoholloven § 9-2 første ledd, jfr også forskriftene gitt i medhold av denne bestem melsens annet ledd.

I motsetning til byretten og etter direkte anke kom Høyesterett til at spørsmålet måtte besvares bekreftende. Ved avgjørelsen av om markedsføringen var alko holreklame, ville det avgjørende være at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henven der seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkohol. Høyesterett la til grunn at en stor del av publikum ville oppfatte draktreklamen som ølreklame. Draktreklamen falt da inn under ordlyden i § 9-2 første ledd. Ordlyden gir ikke holdepunkt for å unnta alkoholreklame som samtidig - og som her - også er bedriftsreklame - corporate adverti sing eller bedriftsprofilering. Det var ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen innskren kende med sikte på denne type reklame.