Ansvarsforsikring for rettslig ansvar.

Dommere: Oftedal Broch, Tjomsland, Coward, Flock, Aasland

DnB hadde tegnet en ansvarsforsikring i Vesta for rettslig ansvar som banken kunne komme i overfor sine kunder. Bankens egenandel var 1 mill kroner i forhold til hvert skadetilfelle. Saken gjaldt hvorvidt egenandelen i tillegg til det angitte beløp også omfattet den forholdsmessige andel av forsinkelsesrenter som falt på egenandelen.

Flertallet - tre dommere - fant ingen veiledning i forsikringsavtalen, og kom ut fra systembetraktninger og bakgrunnsretten til at sikrede også måtte dekke de forsinkelsesrenter som falt på egenandelen. Når ansvarsforsikringen ble ansett å dekke forsinkelsesrenter, må det forutsetningsvis være begrunnet med at renten er knyttet til et erstatningskrav som er dekket under forsikringen. Dette fører til konsekvente og symmetriske løsninger. Det er lite naturlig at forsikringen dekker forsinkelsesrente for en del av erstatningskravet som ansvarsforsikringen ikke svarer for. Forsikringsavtaleloven av 1930 hadde i § 92 annet ledd en regel med dette innhold for prosessrente. Mindretallet mente at egenandelen måtte oppfattes som et avtalt beløp som kom til fradrag ved forsikringsoppgjøret. Enkelte avtaleklausuler trakk i retning av denne forståelse. Praksis i forsikringsbransjen gikk i samme retning. I forsikringsforhold må det legges vekt på at forsikringstaker får klare opplysninger om innskrenkninger i forsikringsselskapets ansvar. Selskapet hadde også etter avtalen herredømme over behandlingen av skadelidtes krav. Et ansvar for forsinkelsesrentene var på denne bakgrunn ikke urimelig.