Arbeidsmiljøloven - gyldigheten av oppsigelse

Dommere: Coward,Utgård, Aarbakke, Gussgard, Smith

John Egil Flatval ble ansatt som engasjementssjef ved Averøyavdelingen av Romsdals Fellesbank ASA, og forpliktet seg ved inngåelsen av arbeidsavtalen til å bosette seg i Averøy kommune. Han tiltrådte stillingen i begynnelsen av januar 1998. I august/september samme år sa banken ham opp, begrunnet med at han ennå ikke hadde oppfylt bostedsvilkåret. Flatval reiste sak med krav om erstatning for usaklig oppsigelse. Han fikk medhold både i herredsretten og lagmannsretten, i begge instanser under dissens.

Høyesterett kom til at Flatvals innsigelser mot oppsigelsen ikke kunne føre frem, slik at oppsigelsen måtte anses saklig begrunnet. Flatvals første innsigelse var at bostedsvilkåret måtte settes til side etter avtaleloven § 36. Banken hadde begrunnet vilkåret med behovet for lokalkunnskap om næringslivet i Averøy og for kontakter i nærmiljøet. Høyesterett uttalte at det skal atskillig til for at retten kan sette til side som urimelig en vurdering av denne art fra en privat arbeidsgiver, når vilkåret som her var klart presisert før arbeidsavtalen ble inngått. Det var heller ikke senere inntrådt forhold som ga grunnlag for å sette vilkåret til side etter § 36. Flatval anførte også at oppsigelsen måtte anses som usaklig fordi kravet i arbeidsmiljøloven § 57 nr. 1 annet ledd om drøftinger opprinnelig ikke var oppfylt. Høyesterett mente at dette ikke kunne føre til at oppsigelsen her ble satt til side. Høyesterett la vekt på for det første at Flatval hadde fått atskillige forvarsler om bankens innstilling, og for det andre at korrekt drøftingsmøte ble holdt etter relativt kort tid, og at det var vanskelig å se at en korrekt fremgangsmåte noen uker tidligere ville ført til annet resultat enn avvikling av arbeidsforholdet. Endelig mente Høyesterett at oppsigelsen ikke kunne settes til side som en for hard reaksjon; noen mellomløsning syntes det ikke å være mulighet for, og oppsigelsesgrunnlaget var ikke i seg selv infamerende.